www.meldal.no

Jeg vokste opp med en frisør i huset. Mor hadde salong hjemme og jeg var nok tidlig med og sjekka utstyr og kunder, vil jeg tro. Litt for tidlig, mente nok noen. De fleste idag syns permanent-lokta er guste støgg, jeg syns den er god. Første tegn på galskap… Leggvatnet, sjampoen og hårsprayen lokta godt de også. Og så gøittj det var å følge med når mor svingte saksa eller rulla opp håret til damene. Fikk prøve de forskjellige teknikkene utover åra, med vekslende hell.. Etter hvert ble jeg min egen prøvekanin. Det kunne ikke gå bra, noe det heller ikke alltid gjorde ...

Mitt søskenbarn Ingeborg og jeg hadde engang sett noen flotte damer med striper i håret. Mørkt, langt hår med hvite striper frampå. Det måtte vi bare prøve. Mor hadde ikke blekestoff, så det fikk vi tak i hos ei anna frisørdame. Åstedet var i salongen hjemme. Mor var nok litt bekymret, men lot oss holde på. Vi tok i litt "blekevarer" på noen fjoner ved pannerota og syntes vi vart besettj fjong. Men så skjønner dere… etter at Ingeborg dro heim, så fikk jeg det for meg at det kanskje ble litt for lite… Jo da, frøkena trødd oppi mer ho. Hele panneluggen og meste av håret oppå haue fikk virkelig gjennomgå. Mor holdt på å svime av, far vart sint og mine tre brødre lo seg skakk! For et leven… Jeg så ikke ut! Ganske så mørk på sidene og… kvit oppå! Nei å nei, stakkars fortvilte mor. Håret ble klippet ultrakort i håp om at det skulle vokse ut med normal farge til jeg skulle begynne på skolen til høsten. Brødrene, type farskstaura, kalla meg svart og kvit fluesnapper lenge etterpå. Å takk… Andre spurte om jeg hadde fått en hårsykdom. Det kunne jo for så vidt kalles en sykdom ( overivrigfargegladpersonlighetsforstyrrelse )….
Derfor hadde frk Wenche særdeles kort hår da ho møtte opp på skolen den høsten. Siden den gang har ho fortsatt å frisere seg sjøl. Utallige heldig og uheldige klipp og farginger. Men hår - jau det har ho enda. Men ho har no overlatt mer av stylingen til ekspertene, tryggast slik…

Her er noen fargerike bilder, uten direkte sammenligning med undertegnedes hår..

  Floks fra hagen. En vakker, rosa hardhaus som kjem att år etter år.
  Hm, som klea mi, rosa - år etter år!

 

 En duggfrisk rose, også fra hagen. Det gror godt på Bjørnli Haveby. 
 Et godt bevis på at roser kan vokse seg store og vakre over 300 m over havet!
 (Kjem an på gjødsler'n, sier Svigerfar. Enig sier Fruen på Torvet...)

 

 Noen blad er nok finere enn andre. Denne fikk virkelig vist sine flott farger der den lå så stille på et teppe 
 av sagflis utafor høttveggen i fjor høst.  

 

 En stemorsblomst til glede for hobbygartneren. Intens blå i mylderet av rosa og røde blomster.
 Ja til et fargerikt og kreativt felleskap, hvor alle kan få vise sine farger !

                                        Permanent hilsen fra Wenche  -  helt frisert.....