www.meldal.no

Svigerfar skal også ha sin heder.  Han er en sindig kar med stooooor tålmodighet! En oppfinnsom herre med grønne fingre og et råskinn på symaskin. Gardbruker vart'n, han som snikkar skull bli, som han sjøl sier! Men så falt han jo da pladask for ei vakker jordtaus på Vist og da måtte han legg hammeren litt til siden. Sjøl om hammeren nok har blitt utrulig flittig brukt opp gjennom åra, har han Halvor nok kanskje gjort størst suksess som hobbygartner. For større skaugumbegonia finnes knapt! Lure fortsatt på hva han egentlig fôrer blomstrene med... Det bugner av alskens blomsterarter rundt husnova på Lænn. Joda, han Halvor har funnet balansegangen mellom gard og kjerring, 5 unger, en haug med barnebarn, oldebarn, hammaren og blomstern.
 
Min far var ikke akkurat av den rolige typen. En temperamentsfull, flott kar med stor utholdenhet. Han befant seg som oftest i bil. Søvn trengte han visstnok ikke, han heller. Far vokste opp i Halsa med 3 søsken. Det var visstnok et hardt liv for eldste gutt. Måtte tidlig være med far sin med hest og vogn, vinter som sommer. Lite skolegang, han trengtes på garden. Slik var det før. Far bar nok preg av det hele livet at det var tøft å vokse opp i de harde 30-åra. Men en ting er sikkert, god med hest, det vart'n! Artigste historia er vel da han ble tilkalt for å få fart på en hest som ikke ville gå. Hva gjor'n? Joda, han tente like godt opp under hesten. Og hesten gikk! Det ler vi godt av enno. Da en spinnvill hest skulle stanses var Far der og hang rundt halsen på hesten - til den ga opp! Og så bil da. Far var utrulig glad i bil og bilkjøring. Sjåfør var han hele sitt arbeidsliv. Og på fritida - kjørte bil! Alle vi barna har blitt like glad i å kjøre bil. Vi blir aldri lei, aldri trøtt.
Men Far sleit seg ut, brukte opp kroppen sin på lite søvn og hardt arbeid. Tok ikke hensyn til at kroppen var sliten. Slikt straffer seg og han ble ufør altfor tidlig. Heldigvis fantes automatgir for bil, slik fikk han kjøre likevel. Aldri var Far gladere enn når han og Mor dro ut på kaffetur. Det ble mange slike turer. Alt for få slike turer, han måtte selge bilen da han såvidt var passert 70 år. Da klarte ikke Far å bruke beina lenger. Noen år senere måtte han amputere det ene beinet, julaften året etter tok de det andre. Far ble aldri den samme etter det. Heldigvis fikk han noen gode år likevel, fordi han fikk så utrulig godt stell på Rindal Helsetun! All mulig ære til de som stelte så godt med han Far de siste åra. Mor bodde i trygdeleilighet like ved og var der så og si hver dag. Alle vi søsknene besøkte Far regelmessig. Jeg var der 2-3 ganger i uka, oftest idet han skulle ha kveldsmat og hjalp til med det. Og hadde med jordbær og fløte - hver gang! Det likte far så utrolig godt.
Far døde en maidag for over 2 år siden, bare 6 uker før Mor døde. Det var tøffe tider. Verst er at de ikke fikk tatt farvel med hverandre, for Mor var på sykehuset. Heldigvis var jeg der og holdt han i hånda da han forlot oss. Godt å tenke på det i ettertid. Så tenker vi også på alt han har hjulpet oss med bil oppgjennom åra! Hvor mange ganger han har henta og kjørt oss rundt om i landet, til alle døgnets tider. Hvor sosial og glad i festdager som Far var. Han likte å pynte seg og kosa seg med god mat. Far var en staselig kar. Han ble ikke grå heller han, sjøl om livet farte stygt med han. Det ser ut til å gå i arv.. foreløpig. Glad i blomster og sterke farger var han også. Det også ser ut til å gå i arv... 
Det er ingen Farsdagsfeiring hjemme hos oss no. Dagen forløper stille og rolig, han Far i huset blir satt pris på hver eneste dag han!
                                                                                                                                                                          

Her er noen fargerike gleder som nok Far hadde likt godt...

 

 

Henrik-rosen!
Så lenge sterke farger var innblandet, syntes Far det meste var fint.
Helt enig..

 

 

 

 Deilig rosa!
En litt ekstraordinær fjellbukett i anledning helgen.

 

 

 

Fra det store stuevinduet hjemme på Lian inni Bjergå
fikk vi sjå mange, flotte solnedganger. 
Noe som nok satte sitt preg på oss alle.

 

 

 

Dette hadde vært no' for'n Far det!!
Han ville ha glisa godt i dette gliset!

 

 

 

 Og her er datterens valg nr 1 !
Endel glising her også sannsynligvis....
Oh yeah....

 

 

 

 

 Tenk om Far og Mor hadde fått opplevd
hvor flink datteren har blitt til å male ....

 

 

 

Far ville ha dekorert hele veggen med dette bildet,
og kanskje neste vegg!
Denne er til deg Far. Roser er for evig.

Fra Wenche