Ukrainske flyktninger i Orkland

Kommunedirektør Ingvill Kvernmo. Foto: Orkland kommune/Steinar Larsen

Varmt mottatt i sine nærmiljø og kommunen har gjort nye erfaringer i mottaksarbeidet


10.06.2022 - Rita Smedplass
Kategori: Siste fra kommunen, Orkland kommune

Ved inngangen til sommeren har det totalt kommet 48 ukrainske flyktninger til Orkland. – Vi er forberedt på at tallet øker betraktelig i løpet av sensommeren, sier kommunedirektør Ingvill Kvernmo.

Krigen raser fortsatt i Ukraina og fortsatt rømmer mennesker landet. Så langt er det kommet i overkant av 16 000 personer til Norge. Kommunestyret i Orkland vedtok tidligere i år å bosette inntil 125 flyktninger i 2022, og med dagens bosettingstakt kan det se ut som om det tallet blir nådd i løpet av året. Kommunedirektøren hadde torsdag en statusgjennomgang med representanter fra de ulike kommunale tjenesteområdene. Konklusjonen var at det er god kontroll på situasjonen. Arbeidet har gått bra så langt, og kommunen forbereder seg på økt bosettingsaktivitet framover.

Kommunen var tidlig ute med å ønske ukrainerne velkommen

Privat engasjement

Situasjonen i Ukraina har opprørt en hel verden og lokalt har det også utløst engasjement og et sterkt ønske om å bidra, noe kommunedirektøren er svært glad for. Det har også resultert i at ukrainske flyktninger har kommet hit og blitt bosatt hos venner og kjente.

– Det at såpass mange flykninger kommer via privat nettverk er ganske nytt for oss som kommune. Det gjør at det er flere avklaringer som må gjøres i kommunen, som vanligvis ville blitt avklart på flyktningmottak. Det gjør at vi må jobbe enda bedre tverrfaglig slik at vi løser både de formelle, men også de praktiske elementene knyttet til mottak og bosetting. Men dette er biter i puslespillet som begynner å falle på plass, sier Kvernmo

Plikter og rettigheter

Normalt blir flyktninger bosatt i kommunene etter anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Da har de vært gjennom et mottaksapparat med blant annet individuell kartlegging, helseundersøkelser og avklaring av hvilken formell status de får i Norge. Når dette leddet uteblir, vil det kunne oppstå uklarheter både om rettigheter og plikter, og private vertspersoner kan oppleve at de også havner i et ukjent farvann.

– Som kommune må vi følge norske lover og regler, samtidig som vi tar imot de som kommer på en varm og god måte. Vi er opptatt av at alle skal få de rettighetene de har krav på og få anledning til å delta på de tilbudene vi har, sier kommunedirektøren. Vi må ta imot de som kommer slik vi selv hadde ønsket å bli møtt om vi hadde havnet i en tilsvarende situasjon.

Motivasjon og kompetanse

De fleste ukrainere som er kommet hit er kvinner og barn. Kommunen har skaffet til veie boliger, både kommunale og private i hele Orkland og det rapporteres at de nyankomne har blitt godt tatt imot. Frivilligheten, lag og organisasjoner og enkeltpersoner stiller opp og bidrar til å skape gode menneskemøter.

Samtlige ukrainere over 25 år er nå i gang med intensivkurs i norsk i regi av Orkland kommune, mens personer i alderen 16 til 24 år får tilsvarende tilbud på videregående skole. Det meldes om svært motiverte elever og mye verdifull kompetanse i elevmassen, kompetanse som det norske samfunnet nok vil få stor glede av framover. De minste barna har fått tilbud om barnehageplass, mens de større barna har funnet sin plass på skolebenken på de fleste av kommunens skoler.

Større hjelpebehov

Det er ventet at bosettingstakten vil øke framover og Orkland kommune vil ta imot det antallet som IMDi ber om, også gjennom sommermånedene.

– Vi har planene klare og kapasitet til å håndtere dette, men må presisere at privatpersoner som aktivt tar imot flyktninger i sitt eget hjem i sommer nok må påregne å ta et ekstra ansvar i den første perioden, sier Kvernmo. Hun sier også at vi må forvente at ukrainere som kommer til Norge nå kan være mer traumatiserte og ha et større hjelpebehov enn de som kom i krigens første fase.

– De som kommer nå har vært lengre i hjemlandet og kommer fra områder som har vært sterkt berørt av krigshandlinger. De kan ha opplevelser som krever bearbeiding, noe som også kan medføre økt behov for spesialisthelsetjenester.

Hjertevarme gir håp

Kvernmo er full av lovord om dugnadsviljen i Orkland og framhever alle som har meldt seg både som kontaktpersoner og som har bidratt med møbler og annet utstyr. Har du meldt inn at du kan bidra, men ikke hørt noe fra kommunen ennå, er årsaken at vi så langt ikke har hatt behov for akkurat det du har meldt inn. Hun er også svært glad for at de yngste har fått venner og deltar i fritidsaktiviteter.

– Vi har foretatt en kartlegging av de unge ukrainernes aktivitetsønsker. Den viser interesser både innenfor idrett og musikk og her kobler vi selvsagt frivilligheten inn, sier Ingvill Kvernmo, som håper og tror at hjertevarmen fra orklendingene gir både glede og framtidshåp for våre nye sambygdinger.


 

Skrevet av Steinar Larsen

Sist oppdatert 10. juni 2022

 

Red:RS

Annonser


Medlemmer