Våttå-tå.
I mitt hode betyr det å kjenne til noe, og satser på at Orkdal historielag mener det samme.
05.12.2020 - Aud Inger Kalseth
Plutselig havnet årboka for Orkdal historielag i fanget mitt. Et fint høstbilde preger tjukke permer, så jeg gleder meg til å begynne å lese. Innholdslista forteller om mange forskjellige tema, noe av allmenn interesse og enkelte ting som kanskje fenger spesielt interesserte.
Grunnen til at jeg mottok boka var en artikkel om sagbruk som forfatteren Folke Forfang mente måtte være av interesse også for en «meldaling».
Han har tatt for seg «Den gamle sagbruksdrifta i Norge – og i Orkdal», og lagt ned et formidabelt arbeid på å studere gamle skrifter for å finne ut historia til både den norske og den lokale sagbruksnæringa på 1600-tallet. Forskninga har brakt fram i lyset helt ny kunnskap om den dominerende stillinga den midtnorske sagbruksproduksjonen hadde i den store eksportnæringa.
Orkdal Historielag markerer at 75 år er gått siden frigjøringa med en artikkel om en lite omtalt institusjon fra krigens dager: Arbeidstjenesten. Svært mange ungdommer måtte innom denne tjenesten i løpet av de fem krigsårene. Arnfinn Sæthre har samlet informasjon om leiren på Svorkmo, blant annet med bilder.
Vi finner flere livshistorier som gir et godt bilde av livet for en stund siden på forskjellig vis. Det er viktig å huske på at hverdagsliv er historie og historisk materiale. Etter hvert begynner det å være viktig å ta vare på historier fra 1960-, 1970- og 1980-åra.
Det er stor spredning av tema i boka, og mye av interesse også for dem utenfor «Orkdal».