Vennskap..
Se flere bilder på Wenche's hjørne.
15.04.2010 - Wenche Rennan
Kategori: Arkiv
Jeg drar til med en reprise igjen, til jeg har funnet meg sjøl etter påska...og til Kam'Can har fått ordna bildene sine... Faktisk fant jeg ut at dette er like aktuelt i år som for akkurat ett år siden, så da så...
Jeg har masse venner rundt om i verden. Jeg har noen gode venner. Jeg har to bestevenner, de bor jeg sammen med! Den aller beste vennen gjennom livet lever dessverre ikke lenger. Mor og jeg delte ALT! Vi var mye sammen. Det var godt det. Savnet er fortsatt stort av tap av mor og bestevenninne, men ut fra et slikt vennskap vokser enno erfaringer, trygghet, godhet og kunnskap. Slikt er ubetalelig i denne verden. Og livet går videre, med sine mange gode opplevelser !
Så heldigvis da, kom det en staut og stødig nordtrønder (å så guste kjekk.....nesten Facebukkk-språk jo !) inn i livet mitt og sjarmerte meg i senk med sitt ærlige vesen. Slik fikk jeg da nok et livsvarig vennskap. Vel, to egentlig – junior er også blitt min bestevenn!
Noen vennskap varer livet ut. Slik bør det vel også være, tror jeg. Så hender det da at man mister kontakten pga at man flytter på seg, finner nye venner og de gamle man glemmer. Det er synd, men uten å gjødsle vennskap svinner det ofte hen. Og gjødsling må gå begge veier, ellers blir det veldig feil. Men noen vennskap er like stødig som seiersrekka til Manchester United (som også er et livslangt vennskap!!!).
Vennskap i sorg er tilsynelatende det letteste... Vennskap i medgang kan være det som krever mest. Kanskje er det vanskelig å sjå en venn gå fra sorg til glede, ikke vet jeg. Men en god venn skal være der i sin venns motgang OG medgang. Ellers er det sannelig ikke mye verdt.
Jeg har noen gode voksne venner, jeg liker slike så godt jeg. To av dem er nok de beste venninnene jeg har! Ei knakende flott dame fra Manglerud i Oslo og ei like feiende flott dame i Øvre Langenglien er to damer jeg absolutt ikke kan unnvære!! Med sitt mot og sine erfaringer er de mer enn gull verdt. De gir meg råd og støtte, hører på mine snodige tanker om verden, lar meg være den jeg er og så er de alltid der. Det er flott det! De gjødsler Fruen på Havebyen med gode råd og veiledning, lytter og ler. Ja, slik skal det være. Aksept leder til gode relasjoner, det er helt sikkert. Så håper jeg at jeg gjødsler litt tilbake, det er i hvert fall meningen… Gode venner trenger ikke omgås hver dag, men sunne vennskap ligger trygt og venter.
Noen vennskap finnes no for tida på nettet. Facebook. Eller Skrytbokja, som jeg gjerne kaller det… (eller Syforeninga, Bakeboka, Sladderbokja, Kikkebokja...ja, det begynner å bli mange kallenavn...men neppe fordi det er et kjært barn....) For der er det nok overtall av damer, gjerne i min alder(=utgammel...). Og der kan man legge inn bilder, med og uten klær, av våre kjære, si fra hvor vi er, hva vi gjør, hva vi ikke gjør, hvor vakre barn man har, hvor flinke barn man har, hvor fllink man er med sine barn, hva man spiser til frokost, når man har trimma, når man har dusja etter trimmen, når man drar, når man kjem tilbake, når man må bake, når man får kake, når man er sint eller glad, når fotball-lag vinner og når.. når.. når.. når… (altså ikke for ALLE...jeg ligger i opplag for tida og ønsker å ha det slik et par hundre år...)
Det er tydelig at mange ikke får nok opperksomhet i livet, den oppmerksomheten en ektefelle, samboer, kjæreste, venn skal ha... Jeg trives best med å pusle på bloggen min og der andre må gå inn på for å sjå, man får altså ikke alle opplysningene om alle andre trykt i trynet når man åpner sin egen. Aaaaah.... helt etter min smak! Så slipper jeg å irritere meg lysegrønt m/lilla sjatteringer over andres fantastiske bakeverk! (...den var fin....)
Ja. Slik kan man altså dele med alle sin hverdag, familie og hobbyer, så slipper(!?) vi å stresse for å omgås... Hm. Jeg liker fortsatt best vennskap der man kan sjå en levende person inn i øya. Men det er sjølsagt kvar sin smak...Men til og med jeg kjente at jeg ikke trengte omgås folk når jeg likevel visste absolutt alt mine "venner" gjorde. Hva skulle man prate om når man da møttes? øøøøøøh...antall doturer? Nei, det står av og til om det også på Bukkkkkken...
Fra min gode venn Fru Solveig på Manglerud fikk jeg engang en liten bok - Bok for venner, heter den. Der står det mange gode sitater om det å være venner. Her kommer noen gullkorn vi alle kan ha godt av å smatte på. Ja, kanskje kommer det noe godt ut av det…
”Gode venner gjør livet rikt”
”Venner hjelper i bratte bakker”
”Å lete etter en venn uten feil er som å lete etter en rose uten torner”
”Venner stiller opp for hverandre”
”Vennskap kjenner ingen grenser”
”Gode venner er glad for dine gleder”
”En venn er en person man tør tenke høyt sammen med”
”Vennskap er et bål å varme seg ved”
”Smilet kan jeg dele med alle, tårene kun med mine venner”
”Det vakreste smykke et hjem kan få, er venner som stikker innom”
”Venner har ingen alder”
”Vennskap er for menneskene hva sola er for blomstene”
- og med det siste i tankene drar jeg i vei med noen flotte blomster. Også et flott vennskap no når vårsola får tak og det dukker opp grønne skudd i bedet. Her er noen av mine vakre venner fra blomsterbedet i fjor…Du har sikkert sett dem før, men gode venner kan man jo ikke sjå for ofte….!
Hvor vakker kan man egentlig bli??
Kanskje slik som denne...?
En litt småkald og våt roseknopp som er på vei ut...
Ja, måtte de komme og spre glede snart....
..nei harru sett...ei Stemor gitt...
Altså - utskjelt, lite verdsatt, men hardfør og god å finne når
de andre blomstrene ikke strekker til...!
Slike blir man nesten hypnotisert av!
Og så e'lit nysing...
Dryppende vakker....ja, som nasinj min utover våren....ugh
Cold as ice, but beautiful still....
Ja, noen får til alt.
Oransje roser er sjeldne.
Disse fikk jeg av min lille storebror i fjor.
Sikkert vel fortjent!
Det heter seg jo at...man får som fortjent ....
Både over og undereksponert sikkert.
Som om jeg overhode bryr meg om slikt så lenge jeg kan formidle noe...
"Den som har en venn er rik"
...da er jeg styrtrik...
Denne påskegule vårblomsten blir snart å finne i bedet igjen!
Vi glær oss, både Kam'Can og jeg...
Vennlig hilsen fra Wenche - blogger...
