Villafruen

 

I vår presentasjon av Bergmannskroas overnattingsmuligheter er vi nå komme til Villafruens rom - omtalen avsluttes med forslag til villafruens anbefaling til gjestene ...


08.11.2008 - Marit Mjøen
Kategori: Arkiv

Liv Marit og Ester Liv Vinje som villafruer. Foto: Marit MjøenKlasseskillet var ekstremt på Løkken Verk. Det er lett å gå i fellen å tro at alle ”bortom bekken”, altså i funksjonærenes boliger i Villan, hadde livet på stell og at alt var bare fryd og gammen. I tillegg hadde de fordelen av å tilhøre de fine, fordelen av å høre til dem som bestemte i denne lille klassedelte gruvebyen.

Så enkelt var det naturligvis ikke.

Villafruene var underlagt andre og kanskje strengere regler. Uskrevne regler fortalte hvordan de skulle kle seg, hvem de skulle snakke med, hvilke tjenerskap de skulle ha, hva slags mat man skulle servere ved forskjellige anledninger, hvem barna skulle omgås – og hvem de ikke kunne være sammen med.

Om fruen var gift med en ”kontorist” (blyantspisser, som de foraktelig ble kalt på folkemunne!), kunne hun ikke invitere direktørfruen på te. Og vice versa. Selv om de mot alle odds skulle like å sette pris på hverandre, var samkvem utelukket. Barna kunne kanskje til nød leke sammen og treffes på Bolagets juletrefest, men lek og annen forlystelse var nok i høyeste grad regulert av sosiale lag også internt i Villan. Og skulle en funksjonærfrue begå den tabben å være vennskapelig og snakke til ei brakk-kjerring som et likeverdig menneske, gikk nok praten bak tunge fløyelsgardiner i lang tid etterpå.Villafruen - her i Åse Syrstads skikkelse. Foto: Marit Mjøen

Når villafruene inviterte til te (alltid te og snitter, aldri kaffe!) på 1920-30 tallet, ja, kanskje så sent som etter krigen, var det stående kutyme at de bestilte bil om de så skulle bare like rundt hjørnet. Da kom Bolagets sjåfører og kjørte dem dit de skulle - og hjem igjen.

VELKOMMEN TIL VILLAFRUE ROMMET

Oppskrifter på snitter (Godt brød som på Kroa)

Foccacia - olivenbrød

8 dl lunket vann
2 dl olovenolje
1 pk gjær (50 gr tørrgjær)
1 kg hvetemel
litt salt, litt sukker og 2 fedd most hvitløk
Deigen eltes sammen i en miksebolle. Den skal være så bløt at den kan tømmes på et stekebrett.

Settes til heving til den er dobbelt så stor.

Trykk med fingrene ned i deigen slik at det blir masse fordypninger i den. Dryss over Maldonsalt og ferske eller tørka urter.

Stekes på 220 grader i 20 minutter

Når foccaciaen er ferdigstekt, settes den til hvile i en halv times tid. Deretter kan du dele den opp i passende biter og dandere med det pålegget du finner passende. På kroa bruker vi lokale oster fra Orkladal ysteri eller reker og majones.

Sånn, da er det bare å sette over den økologiske grønne teen og nyte snittene i en dannet stue.

Annonser


Medlemmer