www.meldal.no

Arve Slørdahl tok oss med tilbake til 1912, da gruveselskapet hadde foretatt diamantboring i Fagerliåsen. Chr.Thams hadde sluttet i selskapet. Marcus Wallenberg kom inn i selskapet med en liten aksjepost i 1905. Det ble til at svensken Wallenberg gikk inn i selskapet med stor tyngde da de fant massiv malm i en tykkelse på 47 meter. Oppdagelsen ga stor optimisme, og styreleder Wallenberg ga administrasjonen fullmakt til å bygge hotell og villaer på Løkken, Wallenberg sjakt i Fagerlia og Bjørnli haveby. Hotellet ble bygd etter en svensk modell. Morten Anker Bachke fra Trondheim var selskapets arkitekt og fikk oppdraget med å tegne alle bygningene. Hotellet sto ferdig i 1916, med 25 rom og 42 senger. På sørenden var det hybler for ugifte mannlige funksjonærer. I midten var det representasjonssted og i nordenden en reisendeavdeling. Under krigen var bygningen hovedkvarter for tyske vaktstyrker.

Etter krigen var det oppgangstider som følge av gode kobberpriser. Direktørfru Kiær fikk ansvar for utbedringen av hotellet, spesielt festsalen og hallen. Hun fikk hevet taket i festsalen som på den tiden var ”herrenes røkesalong”, og flyttet peisen til hallen. Ingrid Kiær engasjerte den kjente kunstmaleren Bernhard Folkestad til hovedutsmykningen. Fra et konkursbo i Bergen kjøpte hun et komplett maleri, som bar navnet og viste ”De fire årstider”. Det svære maleriet ble rullet sammen, og fraktet til Løkken Verk med lastebil. Der fikk fru Kiær maleriet delt opp etter årstidene og plassert på 3 av veggene i festsalen. Mange har lurt på hvor det var blitt av den 4. årstiden, men den hadde nok ikke fru Kiær fått plass til. ”Vinteren” ble derimot funnet på loftet under rehabiliteringen for noen år tilbake.

De store maleriene preger festsalen den dag i dag, men de eksotiske maleriene var dristige etter den gangs standard. Det syntes også fru Kiær, da biskopen skulle komme på besøk. Kvelden før storbesøket tok panikken overhånd, og vertinnen fikk tak i en maler til male over det mørkeste midtpartiet på kvinnen uten en tråd.

Maleren hadde med seg en bøtte sinkhvitt for å dempe det visuelle inntrykket, noe som resulterte i at den sorte trekanten forsvant fra ”senterpartiet”, som en lokalpolitiker fra Meldal en gang kalte denne kroppsdelen. En kjemiingeniør fortalte at sinkhvitt reagerer kjemisk med malerfarger, men da var det for sent å vaske det bort, skaden hadde allerede skjedd.

Mimreaftenen fortsatte med fokus på arbeiderklassen, og da var det Asle Bjørgen som tok ordet. Han sprang sjøl på seg røde sko på gruvestein, og fortalte om godt samhold i Brakkan. Hjemmeværende husmødre satt på trappa og strikka og tok seg en røyk på sommerdagene, og de hadde alltid en brødskive til overs for sultne unger. Værre var det for de ungene som ikke bodde i Brakkan. På vinteren hadde Brakkaungene snøborg på vedmyrtoppen, og det er vel ingen overdrivelse å si at alle ”utabøgdes” følte frykt da de gikk hjem fra kino.

Asle fortalte samtidig at Løkken Verk hadde den største tettheten av registrerte motorkjøretøyer på landsbasis i 30-åra. Folketallet har endret seg sammenlignet med storhetstida, i 2007 ble det en tilvekst på 9 barn på Løkken, mens den var 10-doblet i 1948. Det har Bergmannsforum tenkt å gjøre noe med, fortalte Bjørgen. Ikke i fysisk forstand, men ved å legge forholdene til rette og skape gode boforhold. Klingliene er værre enn Trollstigen på vinters tid, så det er rom for å bedre infrastrukturen. Bjørgen var sjøl assisterende vaktmester 1964 – 65, og hadde hybel på hotellet. Regelen tillot da kun ”ett par føtter opp trappene etter kl. 23 på kvelden”. Camilla var en streng bestyrerinne.

Atle Ingar Kjeldstad fortalte om advokatstudenten Thorvald Wiig, som hadde kjøpt seg aksje i selskapet. Studenten, som var far til kjendisadvokat Christian Wiig, reiste så til Løkken for å delta på generalforsamlingen. Der satt styret og den faste gjengen fra administrasjonen, og ingen av disse forsto egentlig hva den fremmede gjorde i dette selskapet. De kun gløttet opp på gjesten en gang i blant.

Etter møtet takket styreleder Wallenberg for oppmøtet, og inviterte alle som var på generalforsamlingen forrige år til middag.