www.meldal.no

Kanskje har noen av nervene roet seg og gleden over stående applaus i kveld, klarer å kalle frem noen flere smil. Det var så stort trykk på sangen og flotte skuespillerprestasjoner, så det eneste jeg finner å pirke på, er mange alvorlige fjes.

Det er farlig for en amatørkritiker å nevne noen navn, men mimikken til Karen Sofie var fornøyelig. Den forsterket alle situasjoner hun kom opp i og etterlot ingen tvil om hva hun mente. At hun kan synge, har vært klart lenge. Stian Andrè Steigedal kunne ikke fremvise samme mimikken, men han stod fjellstøtt og etterlot ingen tvil om at han visste at han var verdens beste skytter. Å bli utfordret av en ung kvinne på den tiden musicalen skal forestille, var noe helt annet enn det ville vært i dag.

Ingen av ungdommene hadde sett musicalen før de bestemte seg for å velge den. De hadde kun hørt musikken, og den fenget. De hadde sitt eget band som sammen med lærer Simen Grøtting Husmoen, absolutt gjorde jobben sin.

Sitting Bull spilt av Erik Øverøyen, var også fornøyelig. Jeg visste fra før at Erik har en skuespiller i magen, så det var ingen overraskelse, det er bare å slippe han løs. Mange av de andre klarte å overraske meg, men en grunn til ikke å nevne navn er at jeg ikke kjente alle. Alle skal imidlertid vite at de gjorde jobben sin på en god måte.

Det er tydeligvis noen turnere i 10.klasse, for på matta ble det utført noen imponerende øvelser. Klassisk dans er ikke så vanlig for denne gruppen tror jeg, så jeg skriver ikke mer om sakte vals.

Jeg håper dere alle hørte hva Odd Arild Svartbekk sa til dere, dere har gjennomført noe som gir gode minner utover i livet. Og jeg stiller meg bak elevenes takk til Vigdis Wibe Klungervik og Simen Grøtting Husmoen. Ei slik oppsetting gjør seg ikke selv. Alle blomstene som ble utdelt var vel fortjent. Løkken Lyd gjorde som vanlig jobben sin godt. 

Tekst og foto: Aud Inger