www.meldal.no

Hun har strikket, heklet og brodert, og har litt vanskelig for å slutte med det.
For tre år siden bestemte jeg meg for å ordne med bunadsforkle til mine døtre og meg selv. Jeg forhørte meg litt og fikk et tips om å spørre Kjellaug, selv om det ryktes at hun kanskje hadde sluttet å ta på seg forkle-brodering. På et pensjonistmøte benyttet jeg anledningen og spurte pent om hun kunne brodere fire forkle. Hun ble litt avvisende og sa at hun hadde sluttet. Så tenkte hun seg om og så kom det: Det kan no være kjekt med litt variasjon utover vinteren. Nå har jeg fått seks forkle med lovnad om et sjuende til neste vår, og det er flere som har bestilt.
Kjellaug ble født Snoen på juni i 1936 og vokste opp sammen med en eldre bror (Nils) og to søstre. Hun måtte tidlig lære seg å hjelpe til, som var vanlig, og interessen for handarbeid kom nok fra mor og flere i familien. I 1963 ble hun gift med Ola Rye og største delen av sitt liv som gift har hun bodd i Årdal. Der ble de etter hvert en familie på fem, og å sørge for klær til alle, ble en naturlig del av hverdagen.
Som pensjonister deler Kjellaug og Ola året mellom Årdal og «Meldal» og Øvre Rye som er hjemgården til Ola. Historien forteller at etter Svartedauen i 1349-1350 var det bare tre murpiper i oppbygda det kom røyk fra. En av dem var Øvre Rye. Navnet forteller også at det er en gammel gård.
Når man skal brodere er godt syn en forutsetning. Hun var til optiker i Årdal før de dro nordover, men hadde ikke tid til å vente på at brillene ble ferdig, så de måtte ettersendes til Orkanger. De var ikke som hun hadde forventet så når hun kommer til Årdal igjen, får nok optikeren et besøk, før hun setter i gang med å gjøre seg ferdig med bestillingene.
Det meste av det hun har produsert, er gitt bort eller solgt. Men Ola kunne fortelle at alle sengene på Øvre Rye har sengeteppe. Hun viste også fram flere sett med gardiner med duker og løpere i samme mønster. Og da er det duker til både spisebord og salongbord.
På veggen mellom dørene hang det et utskåret mangletre. Jeg spurte Ola om det var han som hadde laget det, men da pekte han på Kjellrun. Det var hun som hadde laget det også. På veggen bak spisebordet hang det et stort veggteppe brodert i åklesaum. Det, og flere med, har Ola brodert.
En ting de begge var litt sår på, er at når de viser fram det de lager, er det noen som bare ser etter feil. Jeg foreslo de kunne kalle det for et personlig avtrykk, for det rådet fikk jeg da jeg broderte litt utom mønsteret på skjørtborden min. Det er ingen som ser det uten å være utidig nærgående.
Når de er i Trøndelag, treffer de slekt og venner så ofte de kan. De liker å få med seg arrangement, og syntes det var trivelig med grautdag, for der var det mange kjente. Akkurat nå er ikke værgudene i det lunet at de er rause med godvær, men får håpe at Kjellaug og Ola får en god sommer før de drar til Årdal før snøen legger seg på fjellovergangene.