www.meldal.no

Odd Nordstogas musikalske verden sto fjellstøtt som den røde tråden gjennom Bjørn Steinar (BS) Kirkholts filosofering over by og land i Norge i oppsetningen «Grisen står og hyler» i Orkland Kulturhus lørdag. Det å få skryt av Nordstoga selv, som gjestet premieren, ble prikken over i-en.

Ensemblets omtrent 30 medlemmer var med på scenen under avslutningsnummeret. Og til trampeklapp fra en fullsatt sal ble både musikkens opphavsmann Odd Nordstoga, regissør Karoline Gregersen Herlofsen, koreograf Anett Hjelkrem, musikalsk ansvarlig Ronny Kjøsen og manusforfatter BS hyllet fra scenekanten. Også ordfører i Orkland, Oddbjørn Bang, kom med blomsterhilsen og sa til stor applaus: «Dette var det vi trengte nå».

Og hva var det vi fikk? Jo, en oppsetning det er vanskelig å sjangerbestemme, men hva gjør vel det? Det var litt musikal, litt revy, litt amatørteater, men temaet er lett gjenkjennelig og typisk norsk, det evige spørsmålet – skismaet mellom bygda og byen. Takket være glimrende spill av Ingri Jensberg i hovedrollen som odelsjenta Ingrid, får vi en troverdig beskrivelse av valgets kvaler for bygdeungdommen som lengter ut til urbane kvaliteter, mens forventingen hjemmefra er noe helt annet.

Det er artig å oppleve at Utspæll greier å rekruttere unge lovende aktører i tillegg til å holde på de trygge og solide som vi har sett i tidligere oppsetninger. Matias Næss Lysholm som bygdegutten Morten, gjør, i likhet med Jensberg, en solid rolle. Både Jensberg og Lysholm synger godt, danser godt og har skuespiller-evner så det holder. Når de i tillegg har gode medspillere i Karin Fjelldal, Gustav Stokkli, Robert Øyum Jakobsen og Arnt Stene, så har det ikke så mye å si at selve historien ikke er så nytenkende og original. Det mest sjarmerende er kanskje at bestefaren i stykket er mest åpen for det moderne. Der skal manusforfatter BS Kirkholt ha ros for å finne sin egen vri på hvordan bygdesamfunnet skal lykkes å få ungdommen tilbake fra bylivet. Nemlig ungdommens gode forhold til besteforeldregenerasjonen.

Manusforfatteren har også greid å gi publikum parallell-historier i tillegg til hovedtråden i stykket. Det er de to bygdeoriginalene «Valsen» og «Riva», henholdsvis Jomar Bjørnbeth og Torstein Grønningen, som gir denne historien liv og leven. De to prøver gjennom store deler av forestillingen å få ei flaggstang i vater, og dette er forestillingens revyinnslag som delvis er morsomme og godt spilt av duoen.

Det mest overraskende nummeret er koristen Solveig Nærup Sandvik som dukket opp som en meget reflektert vaktmester og gjennomførte sin Nordstoga-sang med stor innlevelse og patos! Det ble nesten litt politisk teater der vaktmesteren slo et slag for yrkesfagopplæring i norsk skole.

«Grisen står og hyler» er blitt en maraton av en forestilling på over to timer. 30 aktører sørger for at publikum holdes i ånde. Musikalsk leder Ronny Kjøsen har en sikker hånd om band og framdrift, og koreografen har virkelig gjort en god jobb med flyten i stykket. Til tider skjer det mye på scenen og med begrenset areal kan det bli litt vanskelig å få med seg alt. Likevel er det en drive over opplevelsen som gjør at man blir imponert over de glade og entusiastiske amatører som gir alt for sitt publikum.

Marit Mjøen