www.meldal.no

Lørdag besøkte konservator ved Sverresborg Folkemuseum Maria Antonie Sæther Løkken Verk og Orkla Industrimuseum. Hun ga et fullsatt Visningsrom en spennende og tankevekkende fortelling om de reisendes liv og behandling av det offisielle Norge opp gjennom tidene. Romanifolket er gjennom historien best kjent som tater, men ettersom den betegnelsen for mange er belastende, blir romanifolket mest benyttet.

Avdelingsleder ved Orkla Industrimuseum, Berit Kvam, ønsket velkommen til temamøte om de reisende lørdag 28. februar.

Det er en privat donasjon av småbruket Solheim som sto ved Gråmyra i Levanger som var starten på et stort historisk prosjekt ved Folkemuseet. Dette er et hus som har vært bebodd av reisende i flere generasjoner.

Ifølge muntlige kilder ble huset bygd av reisende omkring 1916-1920, på ei tomt tilhørende gården Eggen nedre østre. I 1972 ble eiendommen kjøpt av Maria Børresen, som sammen med sin mann Wilhelm var husets siste beboere. Etterkommerne har i over 20 år jobbet for at småbruket skulle vært et offentlig minnesmerke for minoritetskulturen som romanifolket er. I fjor ble arbeidet deres kronet med hell. Det ble inngått avtale og bygningene ble flyttet til Trøndelag Folkemuseum i desember 2025.

Bygningene er et fysisk minne om en kultur som det finnes liten dokumentasjon av. Nå har Sverresborg Folkemuseum startet et møysommelig arbeid med å dokumentere romanifolkets historie i Midt-Norge.

Maria Antonie Sæther sier at arbeidet har kommet godt i gang, men det er mye som står igjen:

- Vi har begynt med registrering av gjenstandene i husene. Bare på en vegg i kjøkkenet er det omkring 500 gjenstander som nå blir rengjort, registrert og katalogsert. Dette vil ta tid! I tillegg er våre snekkere og bygingseksperter i gang med å restaurere huene slik at de kan åpnes for besøk. Målet er at Solheim skal åpnes for publikum i 2027.

Noe av interiøret fra Solheim-gården som er flyttet fra Levanger til Sverresborg. Foto: Maria Antonie Sæther / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

En del av denne artige og givende delen av arbeidet er også å dokumentere de reisendes liv og virke gjennom fortellinger om menneskemøter mellom de kulturene - bofaste og reisende. Innsamling av håndverk og kultur blir også en del av museumsarbeidet. Målet er å kunne vise en mangfoldig samling av dette på Sverresborg for å formidle romanifolkets sterke håndverkstradisjoner, for eksempel knivmaking og blikkenslagerarbeid.

En annen del av historien er langt mer alvorlig og krevende, men like viktig å fortelle om. Det er hvordan det offisielle Norge behandlet de reisende. Gjennom ulike lovverk ble direkte overgrep tillatt og totalt kan dette beskrives som etnisk rensing.

Foto: Maria Antonie Sæther / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Her er noen eksempler på hvordan Norges Storting innførte lover med en viktig hensikt - etnisk rensing og gjøre det vanskeligst mulig å beholde egen romanikultur:

• Bygdevekteren (stoddekonge) hadde offisielle oppdrag og som med loven i hånd kunne jage de reisende ut av kommunene.
• "Norsk Misjon for hjemløse" drev rene interneringsleire for romanifolk i den hensikt å gjøre dem til "rene norske" - Svanviken arbeidskoloni på Eide på Nordmøre ble drevet fra 1908–1989 og Rostad barnehjem i Inderøya der barn av reisende bodde etter å ha blitt tatt fra foreldrene sine. Dette ble avviklet i 1940.

Det kan dokumenteres at romanifolket direkte ble offer for juridisk forfølgelse i Norge mellom 1896 og 1951 gjennom ulike lovverk: Vergerådsloven (1900-1953), omstreiferloven (1907-2005), handelsloven (1929-1973), steriliseringsloven (1934-1977) og dyrevernloven (1951-2009).

Mer informasjon om romanifolkets historie og hvordan det kan overleveres fortellinger fra folkemøter mellom bofaste finner du her: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum