www.meldal.no

Gruvene på Løkken hadde i mange år hatt lite drift. Men ny start i gruvene hadde gitt mer optimisme. Utvandringa til Amerika som hadde vært stor i mange tiår, ble etter hvert mindre. Etter at gruvene på Løkken kom i gang igjen og Løkkenområdet hadde fått elektrisk kraft etter utbygginga av Skjenaldfossen, var det nok mange oppover bygda som tenkte på om det var mulig å få sidebekkene til Orkla til å gjøre gagns arbeid. Og fra 1910 kom ideene ut i livet.

Lusa kraftverk

Starten var at tre av bøndene i Kvam/Dombusgrenda, A.E. Syrstad i Kvammen, Sivert Nordgard og Sivert Segard (S.R) Dombu gjorde i 1910 avtale om å bygge ut kraftverk i bekken Lusa som går gjennom grenda.

Det er ikke så stor kraftkilde, med 100 meters fall og 15 kilowatt installasjon, men det var et stort framskritt som gjorde nytte for mange i over 40 år.

Føssa og Uva

I Oppbygda var det også noen som så på bekkene som rant uten nytte, etter at de fleste kvennhusa hadde kommet ut av bruk etterhvert. Og snart skjedde det noe også her. I 1911 kom et lite lokalt kraftverk i Uva igang, og samtidig ble det også utbygging av Føssa som ga kraft til stor del av Oppbygda.

Føssa som kraftkilde er vel beskrevet av Olav Krog og Martin Foss gjennom jubileumsberetninger. På 40-årsfesten for kraftverket i Føssa (da det gikk mot slutten for små-verka), skrev Olav Krog sitt hyllingsdikt:

"Ja, no vi alle her oss gle, - over Føssa,

ho held sitt 40-årsjubilæ - dinn-her Føssa.

I med- og motgang i førti år

ha ho nå lyst uti grendom vår - dinna Føssa

Med køltrålampo i stall og fjøs - langt frå Føssa,

det var vel heller eit domle ljøs - tå na Føssa.

Med sekstilampo dem sett på no,

dem lyse blankt borti skjel og do - tu na Føssa.

(og åtte vers til)

Granmo elektrisitetsverk

hadde sin start året etter, i 1912 av granmobonden Anders Granmo, som da hadde kommet tilbake etter et opphold i Amerika, og som hadde ideer og pågangsmot til å starte noe nytt også her.

Med en inntaksdam i Granmobekken og fallhøyde på 127 meter ble det bygd et kraftverk som et privat tiltak. Noen år senere ble det utvidet til andelslag. Først på 1930-tallet ble det bygd ut nytt verk i Granmobekken.

Utviklinga i Midtbygda

Blanke lamper både i Oppbygda og Nerbygda vakte interessen også for å forsøke å få noe kraft ut av bekkene i Midtbygda. Men selv med planer i 1920, gjorde at det tok enda noen år før noen utbygging kom i gang. Mange synes nok det var kostbart, med dyrtida åra etter verdenskrigen. Men noen prøvde.

Skjerva først

Jon Syrstadeng hadde idéene og motet til å skaffe bygda ei bedre kvenn til erstatning fra de gamle kvennhusa som stod til forfall. Han så først på Sya, men fant snart ut at Mosbryndsskjerva hadde de beste mulighetene for et mindre anlegg, og i 1926 bygde han som trettiåring ut alle fall på vel 40 meter med kvenn og elektrivitetsverk - og mer etter hvert.

I Sya

ble det elektrisitetsverk i 1929 med stor fallhøyde på ca. 160 meter, men ustabil vassføring. Etter flere utvidelser skaffet det strøm til mange, fram til det ble tilgang til kraft fra andre kilder.

I Spjøtåa

der Edvard Fagerli nyttet krafta til eget sagbruk allerede fra 1903 , ble det i 1932 bygd et elektrisitetsverk - bare til eget bruk. Der hadde Ivar Holte eget kraftanlegg for strøm til driften av hønsehuset sitt. Disse verka ble historie, de fleste snart etter at Autakrafta kom først på 1950-tallet. Det ble etterhvert, som Krog også skriver i verket om verket i Føssa: "Nokon olympisk eld, eller brennande busk som aldri sloknar, har ikkje Føssaverket vore".

Nokon forsøkte å nytte dem til eget bruk, men etterhvert gikk de over i historia - ei viktig historie så lenge det varte.

Kilder: Årboka 2002 og 2003.

Prosjekt ved Laila Fagerhaug Grut og Grete Kjøren

Årbok 52, 2011. Meldal Historielag

Red: HSE