www.meldal.no

Lusa er bare en liten bekk, men den ble tidlig tatt i bruk som kraftkilde. Der, som i nesten alle elver og bekker var det tidlig bygd kverner. Ja, det er sagt at det var så mye vann i en bekk i vårflommen at kvernkallen kunne gå rundt, så bygde de kvern der.

I 1665 hadde Kvam og tre Dombusgarder kverner i Lusa, og ved matrikuleringa i 1723 hadde også Reberg sin kvern.

Bøndene ved Lusa fant ut at bekkekrafta kunne nyttes til mer enn melder og skurd. De bygde en benstampe som var dratt av et overfallshjul i Lusa, likedan et treskverk og en hakkelmaskin. En stor dam ble bygd, og vannet derfra ble ført gjennom troer og grøfter fram til overfallshjulene.

1910 - et stort år for Lusa

Noe nytt kommer til Meldal - meldalsbøndene bygger kraftverk: 

"Undertegnede S. S. Dombu, A. E. Syrstad og S. R. Dombu har i dag opprettet sådan kontakt:

 - S. S. Dombu skal bli medeier i det gamle sagbruk lige med A.S og S.R.D. Sagbruket skal flyttes til de saakalte Gjelene. Drivkraften, som ogsaa skal benyttes til elektrisk anlæg, utbygges for felles regning efter en vedtatt plan. S.S. Dombu skal skaffe den fornødne jord saavel til tomt som rørledning. Veien skal gaa efter den gamle kværnvei. Den fornødne anlægskapital laanes og skal forrentes og avdrages likt for alle."

Dombu den 6te april 1910

A. E. Syrstad      S. S. Dombu     S. R. Dombu     

Og den 5. august 1910 kunne en lese i Søndre Trondhjems Amtstidende:

Elektricitetsanlæg i Meldalen.

Tre gaardbrugere i Meldalen, Sivert R. Dombu, Sivert S. Dombu og Andr. Syrstad, Kvam skalskal anlægge elektricitetsverk for lys og kraft til sine gaarde. En liten bæk som heter Lusa, og som rinder tæt forbi Dombugaardene, skal skaffe kraften. Bækken har meget lite vand men noksaa stor fallhøide. Saa der vil faaes ca. 30 hestekrefter efter hvad en ingeniør har regnet ut. Det skal brukes 6 toms rørledning. Bl. a. materiel har man fåt kjøpt tre brukte motorer fra Løkken Verk. Arbeidet er alt begyndt. 

Begivenheten i Meldal ble bare nevnt i en liten notis i avisa, men for meldalingene var dette et viktig skritt fremover i utvikling. Løkken hadde fått elektrisk kraft da Bolaget bygde Skjenaldfossen, og denne utbygginga hadde sikkert stor betydning for utbygginga av Meldal ellers.

Lusa ble bygd ut som den første, men snart ble det kraftverk i flere meldalselver. Det ble sagt at meldalingene var så elektrisk interessert at det gnistret av dem bare en kom borti nesen deres.

Det var mange som var skeptiske til utbyggingen i Lusa. De hevdet at den var for liten. Sommeren 1910 ble det tatt prøve med et 50-liters meierispann, og den viste at vannføringa var fem liter i sekundet. Men fallhøyda var stor, hele 100 meter fra inntaksdammen til turbinen, og da ble det krefter likevel.

Det trongst mye kapital til et så stort foretak, og da var bygdebanken god å ha. I 1912 var banklånet på det største, hele 7.500 kroner. Men verket gikk godt, og alt i 1921 var det siste nedbetalt. Ekspertisen på det tekniske område kom fra Verket på Løkken. Derfra kom installatører og en del teknisk materiell, - brukt og billig.

Utstyret var til å begynne med svært enkelt. Regulator på vannmengda fanst ikke. Men i åra etter første verdenskrig ble det modernisert, og ny turbin og regulator ble innsatt. De tre gårdene trengte ikke all krafta selv, og det var mange som ville kjøpe. Kvam meieri, som trengte kraft til kjerning, kjøleanlegg og lys, ble den største forbrukeren. Andre som fikk strøm, var forretningen Godtkjøp, et par revgårder og noen private husstander. Alle gårdene i Dombusgrenda, Kvamsgrenda og på Holan fikk kraft til lys og uttak for motor. Kraftverket lånte ut motor til til trøskeverk, vedsag og andre maskiner.

Fordelinga av kraft var ofte et stridsspørsmål. Meieriet betalte mest, og hadde førsteretten på strøm til kinna og kjølinga. Var det lite vannføring i Lusa, vart det lite strøm på de andre. De hadde betalt for seg, og var lite villig til å slokke lampene og la motoren stå. Da var det passeren på anlegget som måtte ut på en lite populær sløkkingsrunde. De tre eierne hadde ansvaret for passinga hver sin måned, og var det lite strøm, var det å forberede seg på kjeft. Det var på januar-februar at bekken var på det minste, men den var aldri helt tørr. For å hindre at det skulle gå helt tomt, hendte det at verket sto noen timer. Om natta samla det seg opp vann etter at anlegget var stengt av i 11-tida. Men det måtte i gang før kl. 6, for da begynte arbeidet på meieriet.

1947 var en kald vinter uten snø, og rørledningen "spekt synn". Så avhengig som en har blitt av strømmen, var det bare å sette i gang med opptining. Det lyktes da til slutt å tine isen, men da hadde det gått med enorme vedmengder for å varme vann. De laget stålklaver og skrudde på for å holde de sundspekte rørene sammen. Snart var verket i gang att.

I 1953 var Aura-krafta utbygd, og da sikker statskraft kom, ble det gamle kraftverket i Lusa utkonkurrert. Kommunen kjøpte opp de fleste kraftverka, men ikke Lusa. De tre eierne hadde enno ei tid kraft selv.

Men da vinteren 1960 kom med ny barfrost, så gikk også eierne av kraftverket Lusa over i Aura-kraft. Da hadde Lusa skaffet kraft i 50 år.

Neste uke: Granmo Elektrisitetsverk.

Prosjektoppgave i arbeidslivskunnskap 1991 ved lærere ved Storås skole, Grete Kjøren og Laila Fagerhaug Grut.

Hele innledningen til saken kan leses i Årbok 43, 2002. Meldal Historielag.

Red. HSE