www.meldal.no

Leif Anders er bonde, Stine spesialpedagog. – Det er Leif Anders som har det hele og fulle ansvaret for gardsdrifta. Jeg er for det første allergisk mot alle slags dyr, jeg jobber full stilling utenom gården, og så er det jeg som har ansvaret inne. Men jeg er en diskusjonspartner ved kjøkkenbordet, smiler «bondekona» Stine Storengen som representerer Senterpartiet i Orkland kommunestyre.

-        Små muligheter for avspasering og dårlig pris for melka

Kristi Himmelfartsdag er «rød-dag» på kalenderen, men for Leif Anders Wold ble dette en av årets hittil lengste arbeidsdager.  – Det ble 18 timer fra start til mål. Med fratrekk for et par timers matpause ble det likevel en alvorlig lang dag. Jeg får vel avspasere en dag eller to til vinteren, flirer Leif Anders Wold.

I fjøset går 50 melkekyr og ofte så mange som 70 ungdyr. Lausdriftfjøs med melkerobot ble det i 2006. Nordgard Vold har melkekvote på 420 tonn årlig, men i år får gården levere 450 tonn fordi det rett og slett er mangel på melk i Norge.

Og hvor mye får bonden på Vold for melka han og kyrne produserer?

-        Knappe fem kroner. Det er summen med alle tillegg. Heldigvis er vi stort sett sjølforsynt med beite og vinterfôr. Utgiftene er jaggu store nok likevel. Ta for eksempel hvis en traktor går i stykker; det er ikke uvanlig med reparasjonsregninger på 70 000-100 000.

-        Hvor stor gård er Nordgard Vold?

-        Vi har omtrent 400 dekar dyrkamark og 4300 dekar utmark. Utmarksbeitene i Høydalen og i Slåtta ved Olskastet er gull verdt – her går ungdyra hele sommeren.

Et elsket fristed for folk og dyr

Leif Anders er, på samme måte som generasjonene før ham, spesielt glad i Høydalen. Her ligger setra som tilhører Nordgard Vold, og her har han tilbrakt mange dager gjennom livet. Å gå turer i Høydalen, på Gruvfjellet, til Høydalsgruva – det er et fristed i livet der oppi.
- Slik tror jeg dyra føler det, også, sier Leif Anders. – Ungdyra går her i sommermånedene, og de har det utrolig fritt og fint her, de også. Høydalen betyr mye for alle som hører til på garden vår, legger han til.

Uerstattelig arbeidskraft

Leif Anders Wold overtok gården i 2011. Den forrige bonden, onkel Ola Wold, er pensjonist, men fremdeles med på alt arbeid som foregår. – Jeg har gått her sammen med onkel Ola i 20 år nå. Jeg begriper ikke hvordan det skal bli den dagen han ikke greier å arbeide så mye. Dette er jo «sjølgåan» arbeidskraft som rett og slett ikke kan erstattes. Jeg har snakket med mange som har vært i samme situasjon, og de sier rett ut at den store innsatsen som familien bidrar med ikke er mulig å erstatte – det vil koste altfor mye, sier Leif Anders med ei bekymra rynke i panna.

-        Hvordan opplever dere det som nå skjer i landbruket? Bøndene brøt før partene i oppgjøret kom til forhandlingsbordet. Kommentarer?

-        Jeg synes forholdene for bønder er blitt mye vanskeligere de siste årene, sier Stine Storengen.

-        På hvilke måter?

-        Myndighetene stiller stadig flere krav som krever store investeringer på brukene. Et eksempel på dette er krav til lausdriftfjøs. Dette koster store summer, men det følger ingen kroner med kravet. Også mange andre krav settes til bønder og gårder, men pengene må gardbrukerne låne, svarer Stine.

Leif Anders er enig: - Mange norske gårder er belånt til over pipa. Vi er på vei inn i tilstander som de har i Sverige og Danmark der bruk legges ned i et fryktelig stort tempo. Det som skjer er at bonden må låne mer og mer, og til slutt overstiger gjelda salgsverdien på bruket, sier han.

-        Sentraliserings-ønsket er tydeligvis stort hos myndighetene, kommenterer samboer Stine.

Andre rammes også

Stine og Leif Anders er opptatt av å bruke lokale leverandører på gården. – Det er klart at når økonomien går ned i landbruket, vil mange av leverandørene i det lokale næringslivet også få mindre omsetning. Vi bruker så mange lokale leverandører vi kan, for eksempel Flønes Landbruksverksted, Skjerva Mølle, Felleskjøpet, Syrstadeng Bil, Ringli Dekk, Havik Elektro, Jordet Grustak, Byggern og Å-bua, transport, maskinentreprenører og andre. Dette representerer mange arbeidsplasser. Når antall bønder går ned, går også en del av disse arbeidsplassene tapt, mener Stine og Leif Anders på Nordgard Voll.