www.meldal.no

Det første som møter en når man kommer inn i Idrettsbygget på Løkken denne kvelden er en scene som er full av gamle kofferter. Disse viser seg og ha en viktig rolle i denne forestillingen da hver enkelt av dem representerte de forskjellige personene og historiene som er med stykket. Alle unntatt farfar blir forøvrig spilt på en fenomenal måte av Evy og er tilbakeblikk i tiden og i historien. 

Med vakker fiolinmusikk av Gjermund Larsen, flettet inn i det verbale fikk man følelsen av å bli godt kjent med Edvin Røsten, Evys farfar som det hele handler om. Edvin var en habil felespiller og ble representert via Gjermund. 

Gjennom Evy får publikum et innblikk i farfarens liv i fra oppveksten i Folldal hvor han etterhvert begynte som gruvearbeider, fikk råd til å kjøpe fela han hadde drømt om lenge, ble gift og fikk sine to første barn. Han reiste så til Svalbard og ble værende i fire år før han dro hjem og etterhvert forsto at kona Maia var gravid og ikke kunne få det til å stemme med når han kom hjem. (Noe han senere begynte å tvile på allikevel.)

Dette gjorde at han dro han til Trondheim hvor han var med å bygge Elgeseter bru og etterhvert drar han hjem for å hente eldstesønnen Per. Han har truffet Oddrun og blir med til Malm og tar seg arbeid i gruvene der. Han og Oddrun gifter seg og de blir foreldre til fire barn. En dag drar Oddrun for å være med på potetopptaking og kommer aldri tilbake og Edvin blir alene med fem unger. (det vil si, hun kom på besøk til slutt, etter 30 år med "potetopptaking")

"Det går bra" sa Edvin som regel og på et vis gjorde det tydeligvis det. Oddrun og Edvins yngste sønn Hans, er Evys far og Evy får et veldig godt forhold til farfaren. Hun er støtt på besøk og får høre mang en god eller dramatisk historie fra farfarens liv. Hva som er riktig og hva som ikke stemmer helt er ikke god og si, men det som er sikkert er at det meste ble tilgitt til slutt. 

Felespill var en stor del av livet til Edvin Røsten men etterhvert ville ikke fingrene helt lystre, og da begynte han i stedet med noe så overraskende som strikking. Han strikker votter til hele familien, både barn og barnebarn, men da Evy teller over og finner ut at han har strikket for mange avslører farfar at hun har en halvbror....

Evy husker klokka på veggen hos farfar som liksom ikke sa tikk, takk, tikk, takk, men mere som svusj, svusj og som "ad omveier", til slutt ble hennes arv etter Edvin. 

Edvin ble ivrig deltager av pensjonistkoret i Malm og Evy på 15 øvde sanger sammen med farfar på 72, og var med på mange av korøvelsene. Da vanket det uten unntak Krokanrull. 

I Idrettsbygget var det representanter fra Meldal songlag som fikk æren av å illudere pensjonistkoret fra Malm.

En sterk og rørende historie som mange av de som satt i salen kunne trekke paralleller til i sin egen oppvekst med historier fra et gruvemiljø. Dog fremstilt på en humoristisk og meget velykket måte.

Avslutningsvis bør det nevnes at regien på dette stykker har Løkkenjenta Kjersti Haugen hatt ansvaret for.

"Hun fullførte sin utdanning som regissør ved Statens Teaterhøgskole i Oslo i 2005, og har siden den tid vært bosatt i Trondheim, samtidig som hun har etablert seg som frilansregissør. Fra 2010, da Kristian Seltun tiltrådte som teatersjef, har Kjersti Haugen vært ansatt som husregissør ved Trøndelag Teater." Foto fra nettside.

Arr: Turnèteateret Trøndelag og klasseturkomitèen for 10.trinn MBUS. Kaffesalg før forestillingen og rigging innbrakte tiendeklassingene den nette sum av Kr. 3900,-, noe som sikkert kommer godt med i reisekontoen.

Red:RS