Fra Laksebygden

Arkivfoto: H.R.

Det var misjonsforening i Bjørkhauga. Bestemor skulde dit.


28.09.2019 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Ho skulde ha med seg rokk og kala. Eg var med ho og bar. Da oss kom var det komme mange. Oss fikk kaffe og mat, og så bynda oss kl.12. Dem ha fått meget ull, og det bar til å kala og spinn.

Så fekk oss meddag, og etter meddagen blev det andakt. Eg husker kor vakkert ho Gjertrud sang. Ho song: "Jesus, din søde forening å smake", kan ikke tru kor vakkert det var. Saa ga dem litt paa børsa, men det var ikke saa store summa da. Hill på mesta hele dagen helt til some skulde heim og melka.

Det vart spunne meget garn, både grått og kvitt, var store honka. Fikk med garn heim saa dem skulde begynde og strikka. Somme strikka våtta og somme hosso og våtta. Kvindeforeninga var kvar 14. dag, for fra gard til gard rundt hele vatne. Holt på ei stund midt på sommeren. Det var spunne og strikka meget våtta, læsta, hosso og flamma-band. Det var spunne garn til åklæ, og garnet var farja, rødt og grønt. Berit Limoen vov det, tru ho tok 8 kr for et åkle.

Moster var leder for kvindeforeninga i mange år. Kvindeforenings-auksjon var i skolestuggin i Slette 3. juledag. Da begynte dem kl. 11. Da var det mange som ha bedt seg fremend, saa det skulde bli meget folk. Det var stor stas da han skulde bli, for dit skulde dem både gamle og unge, for det var ikke saa meget å vårrå med paa den tia. Dem ha stelt mye vara. Han Knut Groeggen, mann til moster han var møbelsnekker, og gav bestandig gyngestol til utlodning.

Storongan solgte nummer, det var bare 10 øre nummeret, kan hende var det 5 øre for somt. Strikkavaran var selt paa auksjon. Det var far som auksjonert. Det blev ikke mer enn 2 - 3 kroner for store hosso og 2 kroner for læsta og våtta, 1 kr. for flammaband, så det mått vårrå mye vara. Det blev ikke saa meget penger, men det var mange ivrige misjonskvinner så det var mange som blev hjulpet, for det var stor velsignelse i misjonspengan da.

Dem bestilt brød fra Jakobsen paa Storås.

Moster sendte med en stor koffert som dem skulde legge full av kringler, bolla og tebrød. Somme bestilte tekake som skulle loddes ut. Det var selt kaffe i et rom ved kjøkkenet. Spanderte kaffe på kvarandre, fikk kaffe og 2 brød for 1 kr. Praten gikk kvikt rundt kaffe-koppen. Auksjon holdt paa hele dagen.

Det var mye folk, alle skulle dit og treffe gamle kjente, kanskje dem ikke ha treftes siden i fjor?

Det var ikke saa mue peng å faa, eg fikk med meg 1 kr. saa fikk eg 50 øre hos onkel Vilhelm, han var så ivrig for misjon. Oss ongan selte nummer, me skrev paa store ark, nummerbøker fantes ikke da. Kan ikke huske kor meget som kom inn, men saa mang honder blev det ikke, men det blev til stor velsignel for dem sjølv og for dem som fikk pengan.

For naa år sia fikk eg høre at foreninga var nedlagt. Da gret eg for det syntes eg var vondt. Den gamle foreninga, ei av de eldste. Dem var saa få, men dem skulde ikke ha sletta ho ut. En gammel kulturarv. Eg les i misjonsbladet at det var ei kvinne som holdt møte helt åleine

 

Margit Wiggen

Årbok 29, 1988. Meldal Historielag 

Red: HSE

Annonser


Medlemmer