www.meldal.no

Dette til tross for at malmen i Sulitjelma ikke ble funnet før midt på 1800-tallet, vel to hundre år etter malmfunnet på Løkken Verk.

Mine besøk i Sulitjelma har vært i forbindelse med arrangement knyttet til norsk bergverkshistorie. Gruvevirksomheten er avviklet, slik som på Løkken. 

I forbindelse med mine besøk har jeg gjort forsøk på å sette meg inn i "Sulissamfunnet" for vel hundre år tilbake.

Høsten 1900 drog min farfar, Lars Andreas Berg Bjørgen, født 1882, avgårde fra Meldal til Sulitjelma, i håp om å få arbeid ved gruveanleggene der. 

farfar hadde lært noe smedarbeid av sin far, og han arbeidet som skomaker foruten det å være gårdsdreng innimellom. Mange av hans jevnaldrende hadde allerede reist ut i den store verden på søk etter arbeid og lykke, menge reiste over til Amerika. Gjennom kamerater og kjente hadde han hørt om den enorme utviklingen som var igang i Sulitjelma. utferdstrangen og håpet om arbeid og fortjeneste gjorde han til "rallar".

Reisen nordover fra Trondheim foregikk sannsynligvis med båt fram til Fauske, videre med malmtog fra Fauske/Finneid til Sulitjelma. Dette var jo lenge før Nordlandsbenen var en realitet, men malmtransporten fra Sulitjelma til utskipshavna i Finneid foregikk allerede med tog. Det er vel tre mil fra Finneid til Sulitjelma, i retning øst mot Sverige. Farfar fikk umiddelbart arbeid ved gruveanlegget, han arbeidet som borsmed. men arbeidsplassen ble ikke ved ved anlegget i selve Sulitjelma, men ved Jakobsbakken, vel 10 kilometer øst for Sulitjelma, langt inne på snaufjellet. Her var det bygd et lite samfunn, hvor boligtilbudet for rallaren var en seng i en flermannsbrakke. Hvilken omstilling det var for en husmannssønn fra Meldal, er det vanskelig å forestille seg i dag.

Farfar døde i 1933, mange år før jeg ble født, og jeg hørte aldri min far si noe om hva farfar hadde fortalt fra sin til ved "Sulis". Men jeg husker godt en gang jeg var med far på et besøk hos en ekte rallar på Løkken Verk, Edevard Borge, født samme år som min farfar. Borge var opprinnelig nordlending. Han sa aldri at han hadde arbeidet i Sulitjelma eller "Sulis", men at han hadde arbeidet i "Lapplands Helvete". Dette uttrykket sier seg nok selv om forholdene. At "Lapplands Helvete" var "Sulis", var jeg ikke klar over før under mitt første besøk der høsten 2004. da først så jeg sammenhengen i samtalen mellom Edevard Borge og min far., og det gir meg også svar på hvorfor far ble så tankefull under samtalen med Edevard Borge.

Edevard Borge døde på Løkken Verk i 1969. Det gremmer meg litt i dag at jeg ikke fikk snakket med Edevard Borge om dette. Farfar ble i "Lapplands Helvete" fram til våren 1905. Da hadde det spurtes helt opp til Sulitjelma at et gruveeventyr var under utvikling på Løkken Verk i Meldal, og her var det arbeid å få med god fortjeneste. Jeg skjønner godt at han, rallaren, la på vei hjemover, hjem for å delta i dette industrieventyret. 

Av Asle Birger Bjørgen

Fra årbok 45, utgitt av Meldal Historielag i 2004

Red: Hilde Stina Elshaug