Framhaldsskolen i Meldal

 

Interessen for å komme lenger i kunnskap enn det folkeskolen førte til, har tydeligvis våkna i slutten av forrige århundre.


21.12.2019 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Nye tanker og ideer fra hele verden begynte å spre seg også til bygdene, og folk begynte å "følge med" mer enn før. Det kommunale sjølstyre gjorde sikkert sitt, avisene kanskje enda mer, og hos enkelte var nok selve interessen for å lære, som lå bak. I alle fall ble det så tidlig som i 1894 satt i gang fortsettelsesskole med Josef Grimeland som lærer.

Protokollen for denne skolen finnes ennå, og det er ganske interessant lesestoff.

Første kurset på 8 1/2 uke i tida 8. januar til 7. mars ble holdt på Grefstad. Det var 28 elever, 16 gutter og 12 jenter i alderen 14-21 år. Elevene var fra hele bygda, men de fleste var fra den nåværende Grefstad skolekrets.

Fagkretsen var: Bibellesing fra Hebreerbrevet, kirkehistorie (lærebok), norsk, rekning, naturfag, historie og tegning. Sang sto også på timeplanen, men på grunn av alle de som ikke kunne synge, ble det bare holdt noen sangøvelser, og alle fikk lære noter.

I åra 1895 til 1899 ble det holdt slike åtte-vekers fortsettelsesskolekurs hvert år på januar og februar. Skolesteder var Snoen, Storås, Stene, Løfshus og siste året i kommunelokalet på Grefstad. Lærere har skiftet, og elevtallet gått jevnt nedover. I 1899 var det 11 elever, og av dem meldte seks seg ut før kurset slutta, så det var vel naturlig å legge ned skolen for ei tid.

I 1906 kom nytt kurs i gang på Grefstad, med 16 elever som alle (med ett unntak) gikk 90 dager, fra 8. januar til 28. april. I 1908 ble det et lignende kurs, men bare på 72 dager. Fra 1914/15 ble det mer sammenheng i fortsettelsesskolen i Meldal. Kurset som da var på Aa, varte fra 19. oktober til 18. februar. Noen begynte sent, andre meldte seg ut før tida, men det var i alt 18 elever. Lignende kurs var det på Storås året etter, men så kommer et års opphold igjen.

I 1917/18 varte skolen fra 15. oktober til 24. april, og nå først kan en begynne å snakke om skoleår (23 uker). Ole Hilstad var lærer. Fagkretsen var en god del utvidet, m.a. har han "gjennomgått ligninger av 1. grad med en ukjent i rekning, og alle dur- og de fleste moll-tonearter i musikk".

Det var et stadig problem med å få elever på de forskjellige plasser i bygda. I 1919 forteller Hilstad i protokollen: "Som forrige skoleår blev skolen for sent begynt (10. november), da skolen først var tillyst på Løkken, senere på Aa, men på ingen av de stedene møtte en tilstrekkelig antall elever til at skolen kunne igangsettes. Endelig ble den tillyst i Grefstad skolekrets, hvor den holdtes, - og da elevenes pårørende for vårarbeidets skyld gjorde krav på å få den tilbake i slutten av april, ble kursets varighet kun 5 måneder". Skolen ble avslutta 24. april med fest for elever og foreldre og utstilling av elevarbeid (stil, attfortelling, rekneoppgavebesvarelser, tegne- og skjønnskriftbøker). 

Så fortsatte skolen sin jamne gang, med Hilstad som fast lærer til han slutta i 1937. Noen år hadde elevtallet vært i minste laget, særlig når skolen ble holdt Nerbygda. På Fossen var det 11 i 1931/32 og på Druglia det samme i 1935/36. Største elevtallet var det på Løkken i 1930/31 (28 elever) og på Aa i 1933/34 med 29.

 

Fortsetter neste lørdag. 

Ved Johan Syrstadeng

Årbok 43, 2002. Meldal Historielag

Red: HSE

Annonser


Medlemmer