www.meldal.no

Årboka har fått tilsendt resultatet og fått tillatelse til å benytte det (år 2000). Av hensyn til plassen er det noe forkortet og redigert. I forordet skriver de bl. a.: Etter å ha bodd i Meldal kommune i femten år, fant vi ut at vi kunne alt for lite om bygda vår. Derfor valgte vi et emne hvor vi kunne bli kjent med de gamle og ukjente stedsnavnene i vår hjemkommune. Med utgangspunkt i dette, tok vi kontakt med tre menn som er veldig engasjert i bygda:

Ola Uvøyen, Johan Syrstad og Erik Steigen.

Disse karene var til uvurderlig stor hjelp i starten på vårt prosjekt. De ga oss mye nyttig informasjon, men skulle vi bli ferdige til fristen måtte oppgaven begrenses. Vi bestemte oss for å plukke ut noen stedsnavn som var av interesse, og som var ukjente for de fleste på vår alder. Slik ble vår endelige problemstilling: "Hvor finner vi noen av de gamle, ukjente stedsnavnene i Meldal, og hvilken historie bærer de med seg?" 

Fra A til Å

Det var langt tilbake i tiden at en vandringsmann kom oppover Orkdalen. Han var på tur til å, for der var det gode sjanser for arbeid, var det sagt. Han hadde fått skyss med en kar med hest og kjerre, og nå skulle de snart ta fatt på de bratte Klingliene. Nesten på toppen av de bratte liene, sa sjåføren til vandreren: "Snart kommer vi til en plass som heter Skjøtskift. Her er det vanlig at det er skysskifte. Og derfor også navnet. Så nå må du enten finne deg en annen skyss, eller så må du ta beina fatt"

Vandringsmannen tenkte over saken og valgte å gå. Det var rimeligst. Han var ikke kjent i Meldal, og visste ikke hvordan han skulle komme seg til å. Men han tenkte skjebnen ville bringe ham til rett plass. Han tok beina fatt, og på sin ferd opp gjennom Løkkendalen så han yrende liv: Gruvearbeidere, gårdsbruk, fint folk og butikker… Han spurte noen gruvearbeidere til råds om hvordan han skulle komme fortest mulig til Å. Han fikk høre at det ville lønne seg å fortsette samme vei, siden elva var så stri på den andre siden. 

Mannen gjorde som anbefalt og trasket ivei oppover dalen. Etter knapt ett kvarter møtte han en gammel dame. Hun spurte hvem han var og hvor han hadde tenkt seg. En høflig kar som han var, svarte han at han skulle til Å. Da brøt damen ut: "Til Å!!?? Men da er du på feil vei. Du bør nok heller ta turen om Storås og deretter videre til Meldal. Så sant som jeg husker, var det alltid en veien vi tok da vi var unge. Men nå foreslår jeg at du blir med inn og får deg en matbit, du har lang vei igjen å gå."

Vandringsmannen gjorde så og fulgte med damen. Hun var snakkesalig og begynte å fortelle noen historier bl. a. en historie om Storsten.

Neste uke: "Storsten"

Årbok, 41, 2000. Meldal Historielag

Red: HSE