Gammel-Hans - Tjurrubrennar'n
Hans Hansen Snoenskalvhagen ble født som nest eldst av ni søsken på husmannsplassen Snoenkalvhagen i 1860, og ble gift med Kirsti Rasmusdatter Fossmo.
25.01.2020 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie
De fikk ingen barn.
I boka "Sagn og halvglemte navn" har Reidar Blokkeskar tegnet gode bilder av mange mer eller mindre originale personer som nå er på vei inn i glemmeboka. En av dem er "Gammel-Hans".
Om han skriver Reidar Blokkeskar:
"Hans ble født i Snoenskalvhagen 15. september i 1860. Foreldra var Hans Jensen og Anne Ellingsdatter Hauehagen fra Dovre. Hans var nummer to av en søskenflokk på ni. Han var en heller stutt og breivaksen kar: I unge år var han en livfull prettemaker, så det var alltid liv og leven der Hans var med i ungdomsflokken. I 1884 gifta han seg med Kirsti Rasmusdatter Fossmo og slo seg ned i ei stuggu i nærheten av Snoensgjelen. Hans var en gløgg og snartenkt kar, men lika å være klovn og bajas i Snoensgrenda."
Det er et fargerikt bilde av Hans i boka, med rikt utvalg av historier. Hans hade for det meste sitt arbeid i skog og mark. Samling av materiale og brenning av tjære var det han likte best og drev med en stor del av tida. Hans reiste til Amerika i 1893, men ble ikke borte lenge.
På sine eldre dager var Hans pasient på Orkdal Sjukehus der han døde 2. april, 1933. Han skrev der et brev til Anne Smehagen, som bodde i samme område. Brordatra hennes, Astrid Akselsen f. Smehagen, som har røttene sine fra samme grenda, har tatt vare på brevet.
Den 14. 2. 1933
Det rant meg i Tankene at sende eder nogle ord. Og jeg kan hilse med god fremgang men naar jeg for se Hjem ved jeg ikke, om Fjorten dage Kanse. Hvis det blir meget sne om jeg kune faanogen af karene at have Sneen af Taget.
Det er meget gaat at være her det er Dogter to ganger. Og mange Søstre, vor mange ved jeg ikke men jeg ved De gaar ikke frem med Nogen Storhed.
De syntes vist ikke var i aarden at jeg reiste saa fort men jeg Kunde ikke selv tro vor godt det var.
Det er ikke noget i sær jeg er efter Omstendighet Bra og Doktoren siger jeg er en av de Gamle gode vikinger.
Jeg har bare gaat at hilse med og jeg tror vi kan sees snart igjen.
Venligst hils alle sammen
Hans
Men slik ble det ikke. Denne våren ble sen siste for Gammel-Hans.
Om livet og arbeidet til Hans, og livet hans ellers, har grannen hans, Ola Uvøyen, ei levende skildring av en arbeidsmann som fant seg tilfreds i et enkelt liv i pakt med naturen. Det er også et enestående bilde fra et yrke som det nesten nå er slutt på, - på ekte medaøsmål med gode uttrykk fra arbeidsdagen for en tjærebrenner. (Skildringen vil vi legge ut neste lørdag)
Ved Astrid Akselsen og Ola Uvøyen
Årbok 51, 2010 Meldal Historielag
Red: HSE
