God fortellertradisjon i Årboka

Omslaget til Meldal Historielags Årbok 2026, 67.årgang.

Fortellinger om hverdagsliv og gamle dager står sentralt i 2026-utgaven av Meldal Historielags Årbok. Lokale skribenter får boltre seg, men rosinen i pølsa er likevel en artikkel av legendariske Endre Jerpstad.


17.11.2026 - Marit Mjøen
Kategori: Nyheter, historie, Kulturhistorie

For leserne av Årboka er Endre Jerpstad en kjent person beskrevet i mange artikler. For de som ikke kjenner han, her er en kortversjon: Født i 1857, bodde på Jerpstadgjerdet på Å i Meldal. Døde her i 1932. Han var født med sterkt deformerte armer og ben. Han kunne ikke gå, men lærte seg selv å tegne, male og binde inn bøker. Fra 1892 var han omreisende forteller og humorist og forfattet tre bøker. Den ene er "Mit Liv og små Pennefrugter" (1899).

HUMOR FRA JERPSTAD

Endre Jerpstad

Endre Jerpstad - omreisende forteller, humorist og forfattet tre bøker. Foto: Privat

I Årbok for 2026 - faktisk den 67. i rekka - har boknemnda med Aud Inger Kalseth som redaktør - funnet ei julehistorie Endre Jerpstad skrev om etter en tur fra Meldal til Todalen.

Etter litt research (trollheimsporten.no) har jeg funnet ut at turen ble gjennomført i 1887. Endre og fetteren Mickel Lyngen salte på hesten og koblet på sleden hjemme i Meldal og så dro de i vei via Rindal og Surnadal for å feire jul i Todalen. Reisa foregår altså for 139 år siden og jeg synes jeg ser de to kompisene streve seg gjennom snø og kulde, for å oppleve jul, tradisjoner og varme stuer på gårdene Husby og Talgø i Todalen.

Historia er et godt eksempel på Endre Jerpstads humor og fortellerevne. Hans beskrivelse av Michel Lyngen som "en lystig fyr" gir et signal om hvilken tur de to kompisene ville få!

Historien er publisert i Endre Jerpstads bok "Mit Liv og små Pennefrugter".

TIDSBILDER

De andre fortellingene i Årboka har et vidt spekter av tema, og alle gir på sin måte tidsbilder av hverdag og arbeidsliv i tidligere tider.

En artig vri på lokalhistorie er Ola Heggems beskrivelse av nærmiljøet ved å ta oss med på en tur på spark og sykkel fra Tavla lengst sør i Trongbakken til kino i Festiviteten i Brakkann og handletur langs veien ned til Løkken Verk. Heggem filosoferer over at i hans barndom var det fire dagligvarebutikker og en kiosk på strekningen før du ankom Løkken. I dag er alle borte.

I samme stil har også Johan Peter Hesselberg beskrevet skoleveien sin. Han spør ganske retorisk: Hvordan kunne det bli folk av oss som måtte gå så langt for å komme oss til skolen?

MANGE TEMA

Årboka gir også litt faglig påfyll gjennom Gunnar Wigers orientering om vidjespenninger, eller nestinger som vi sier lokalt, og Ola Løseth som beskriver orreleik. Historien om Drogsetmoen Greendahus er også verdt å lese. Kåre Lilleholt forteller om dugnaden for å få reist bygningen som startet som bedehus i 1934, om restaureringer og utbygging og omgjøring til grendahus i 1996. Sivert Dombu formidler historien om den eksperimentelle bonden Rasmus Dombu som gjorde positive erfaringer så tidig som i 1870-åra med guano (fuglemøkk fra Sør-Amerika) som ga gode avlinger.

Hele 15 artikler er det gjort plass til i Årboka, og i tillegg til nevnte tema, er det artikler om rallere som ble naboer i Bjørnli, verksarbeideren Ola Rye som fikk seg jobb i Årdal, en historie om oppvekst og skoletid på Løkken Verk, maleriet "Kvinners lengel etter fred" som ble innkjøpt av Orkland kommune, om hvordan man opplevde tatere i Meldal og at Meldal hadde "bonderåd" i en lengre periode fra 1918.

Meldal Historielags Årbok for 2026 er distribuert til alle medlemmene, og er også i salg hos historielaget.

Annonser


Medlemmer