www.meldal.no

Det haves ingen oppgave eller noget sikkert sagn om i hvilken tid Høidal Grube er funden (1659). I notater fra Løkken Værks historie nævnes at da malmforekomstene der, før 1700-tallet indsnævret sig, begynte man på omliggende steder at lete efter nye, og at man havde de flere forekomster, men at det kun var en av disse som man hadde større håp til. Den håpefulle anvisning antages at ha vært Høidal. Hvis denne antagelse er riktig, så er dette ertsleie fundet før aar 1700. 

Nogen beretning haves ikke før 1796 da en malermester Arne Pedersen Brubak, boende på Sælsbak i Bersvendsveiten i Trondhjem, under 15/2 har ansøgt participantskapet om findelønn for en av ham opfunden grube. Da ansøgningen sendes Ndf. Bergamt til udtalelse, oplyser dette at det dreier sig om den gamle Høidal Grube, som tidligere er muthed og bearbeidet av Løkken Værks Participantskab.

Finderen er ikke fornøiet med den første avgjørelse og sender fornyet ansøkning til Kronprinsregenten og en beskrivelse av sted og forhold der fundet blev gjort. Efter denne beskrivelse fremgaar at der for lang tid tilbake har været endel grubedrift paa stedet, men at det da var hengaat saa lang tid siden at både bergstue, smie, tømmer og andre igjenværende materialer omtrent var opraadnet. Ansøkningen avsluttes med bemerkning at anførte er riktig og sant, saa sandt hjelpe mig Gud og hans hellige ord. 

Dette har vistnok git foranledning til at lidt drift er optat paany ved Høidal Grube, thi efter en dagbok jeg tilfeldigvis har faat se fra aar 1801 viser det sig, at gaardbruker og værksarbeider Ole Lien har faat lønning for kjøring av tre lass jern og 4 las kul, som er kjørt til gruben. 

Av samme dagbok der vedrører Løkken Gruber viser det sig at arbeidslønninger er betalt for to maandeder ad gangen hver 2-den, 4-de og 6-te maaned o.s.v. 

Skiftlønnen var da 19 skilling (63 øre) pr. Skift, og for utvinding av 1 tønde malm to ort og 8 skilling (1.87 kr.). Det sies at beste fortjeneste allikevel har været malmtilvirkning, dermed tjentes i almindelighet 5 riksd. per maaned, men ved skiftlønn kun 3 a 4 riksd. Fra lønningene er trukket jord- og tomteleie av de som har havt jord eller hustomter hos værket, aarlig mølleleie, samt dessuten jule- paaske- og pintseoffer. Størrelsen av offer har variert fra 16 skilling til 1 ort og 8 skilling pr. Høytid, for de forskjellige. For hyttearbeiderne er trukket skoleleie til kirken, i alminnelighet 12 skilling pr. Aar og i skolepenge hos de samme fra 8 til 20 stk.

Endvidere er der fra de tomaanedlige lønninger trukket 2-13 stk. i børsebenger, som utgjør 1 sk. for hver optjent riksd. Hvortil disse penge er anvendte eller i hvilket øiemed de er trukket har jeg intet kjendskap til.

Fortsetter neste lørdag.

Av Peder H. Langeng 

Årbok 30, 1989. Meldal Historielag

Red: BSE