www.meldal.no

Hallgeir og familien har geiter (+kaniner og høner), så da er det greit å ha tørt, fint høy å fôre dem med. Mange slår graset og velger å tørke det på marka og presse det til høyballer. Men på Segard har de valgt å hæsje og tørke graset på den måten.

Det var ganske mange som var møtt fram for å hjelpe til. Jeg var der da de hadde en velfortjent pause, så jeg fikk ikke sett dem i aksjon. Men flere hæsjer var allerede ferdig, og noen halvferdig.

Arbeidsfolket var i alle aldre, fra en 4-5 år til over 80 år.

Ei hæsje består av hæsjstaurer (stolper) plassert i underkant av ca.2 meters mellomrom fra en ende av ekra til den andre. I hver ende ble det satt ned en endepåle på skrå. Hæsjtråden ble festet i endepålen og strekt ut langs hesja. Med jevne mellomrom ble tråden festet med en snare rundt en staur, mens de andre staurene hadde hakk for å legge tråden i. Det var viktig at tråden ble stram, slik at ikke graset ble liggende for tett. Vanlig var fem tråder på ei hesje. Noen steder var det vanlig å legge på alle trådene først, men jeg var vant med å legge på en tråd, riste og henge på gras og så legge på ny tråd. Graset må ristes godt, slik at det blir ei lang favn før det henges på tråden. Når hesjinga er ferdig, er det viktig å bruke riva og rake vekk graset som ligger på marka.

Så må det stå og tørke noen dager og forhåpentlivis få noen dager med fint vær. Da blir det godt tørrhøy å fôre dyra med.