I onkel Jon sine fotspor

 

Påskehelga 2012 brukte jeg på å besøke de to tyske fangeleirene der onkelen min - Jon Svinsås - var såkalt NN-fange under krigen: Natzweiler i Frankrike og Dachau ved München.


04.05.2019 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Noen sterke inntrykk fra disse stedene syns jeg det er verd å dele med andre.

I samarbeid med Meldal Historielag ga jeg i 2010 ut mini-boka “Onkel Jon - NN-fangen fra Meldal”. Den omhandler Jon sin skjebne nokså personlig. Denne gangen prøver jeg å unngå direkte gjentak, og går noe djupere inn på konsentrasjonsleirene (KZ-leirene) som fenomen, og da spesielt de to som vi snakker om her. Mange norske ungdommer har vært flinke til å besøke den mest kjente av de tyske dødsleirene., Auschwitz-Birkenau, der spesielt folkemordet på jødene nådde et uhyrlig omfang.

Mindre kjent er det at f.eks. Natzweiler hadde et nesten like farlig rykte, men i langt mindre målestokk, og innretta særlig mot de franske motstandsfolkene og mot “opprørske grupper” i andre deler av Europa.

 

fullsizeoutput 56c9

  

Natweiler - utgang gjennom krematoriepipa

Dette var den beskjed som møtte fangene ved “velkomsten”. Og det stemte nesten perfekt. Av 52000 fanger som passerte leiren i de 4-5 år den var i drift, var det ett eneste fluktforsøk som lyktes. Og da ikke fra den egentlige fangeleiren, men fra et verksted på utsida av piggtråden. Dobbelt elektrisk piggtrådgjerde i fire meters høgde og med åtte vakttårn sikra det indre leirområdet der bl.a. gasskammeret og offisers- og soldatkaserner lå, var forsynt med 12-15 faste vaktposter.

Dessuten naturligvis væpna vakter på “arbeidsplassene”, f.eks. i steinbruddet.

Jon Svinsås kom til leiren i juli 1944, overført direkte fra Grini i lag med omlag 80 andre norske, alle sammen såkalte NN-fanger (“Nacht und Nebel” - natt og tåke).

Et liknende antall norske - også NN-fanger - var kommet dit sommeren før. Blant disse også en som senere ble kjent som statsminister Trygve Bratteli, og noen trøndere. En annen kjendis var Fredrik Rieber-Mohn. De hadde vært flere, men mange hadde i løpet av vinteren bukka under på grunn av de harde forholdene.

Konsentrasjonsleiren Natzweiler ligger i fjellområdet Vogesene, 4-5 mil vest for Strasbourg, i 8-900 meters høgde. Omgitt av skog, men plassert i nordhelling der en isnende kald vind tar godt tak. Den var bygd av særlig to grunner:

1) For å tjene som hovedleir i kampen mot franske motstandsfolk, og

2) på grunn av rike granittforekomster i fjellet, av kvalitet som konkurrerte med marmor.

Dette høvde godt for monumenter og praktbygg som skulle reises etter at det Stortyske Rike hadde sikra seieren, og derfor ble leiren utvikla til å bli den viktigste slaveleiren i Tyskland under krigen. Og den ble hovedleir for NN-fanger fra hele det okkuperte vast-Europa.

 

Ved Knut Svinsås Loe

Årbok 53, 2012. Meldal Historielag. 

Resten av historien kommer senere.

 

Red: Hilde Stina Elshaug

 

Annonser


Medlemmer