www.meldal.no

Kun et fåtall arbeidere er igjen ved kalkingsanlegget i Fagerlia på Bjørnli denne uka. De har kommet til fasen for prøvekjøring og innjustering av anlegget. Når alt er justert og innstilt korrekt, vil anlegget gå av seg selv, helt uten menneskelig medvirkning - det er helautomatisk.

Jan Atle Lund og noen andre ansvarlige for anlegget vil få alarm via sms om noe skulle gå galt, eller ikke fungere optimalt. Kun da vil menneskelig arbeidskraft bli nødvendig på selve anlegget som kan styres via pc fra hvor som helst.

-Vi har nå tatt et viktig steg for å få nøytralisert vannet som kommer fra gruverommene og til slutt havner i Orkla. Per i dag ligger kobberverdiene i Orkla i snitt under det halve av det miljøkravet som er satt av Miljødirektoratet (10 microgram kobber pr. liter vann). Dette kan vi si oss fornøyd med, og vi må sørge for at kobberverdiene forblir lave sier Lund.

-Når snøen forsvinner vil vi videreføre arbeidet med tiltak for å sikre bergveltene på Løkkensiden. Tiltakene skal hindre vann å trenge inn i massene. Dette for å hindre at forurenset vann trenger inn i veltene og vasker ut metaller som igjen føres til Orkla via vannveiene.

-Hva syns du om utspillet til Tom Heldal ved NGU (Norges geologiske undersøkelser) i Adresseavisa, om å gjenoppta metall/mineralutvinning på Løkken i forbindelse med opprydding av “gamle synder”?

Lund: - Det er jo ingen umulighet, men med de strenge miljøkravene som stilles, kan det bli krevende å få økonomi ut av det.

 
Inne i Wallenbegg gruve:

Inngangspartiet er pusset opp med blant annet gruset sti og belysning i taket

Trommelen som selve pumpa henger fast i. Gjennom den blå slangen kommer gruvevannet opp og sendes videre til kalkanlegget gjennom det grønne røret. Den har en hydraulisk motor som gjør det enkelt å heise opp pumpa for vedlikehold.

Tidligere var det en ukes arbeid med å ta opp pumperøret for rengjøring og reinstallasjon. Lund sier at planen er å fjerne resten av den gamle installasjonen, og tette hullet i gulvet. Den orange slangen er for innvendig spyling av slangene som transporterer gruvevann 

 Inne i kalkanlegget:

Her kan Lund se kalken gjennom et lite vindu. På en skjerm på veggen kan man se hvor mye kalk som er i siloen.

Her har kalken blitt blandet med rent vann til en «suppe» kalt slurry. Kalkslurry går gjennom røret og videre til innblandingstanken

Innblandingstanken blander kalkslurry med gruvevann og sender det til reaktortankene ved siden av (de to tankene er like store)

Det er to reaktortanker ved siden av hverandre. Her blåses det inn luft i bunnen av tankene. En kjemisk reaksjon skjer. Gruvevannet har i løpet av de ti minuttene det passerer innblandingstanken, og de to reaktortanene, gått fra å ha en ph på 4,6 til å forlate anlegget med en ph på ca. 11,0.

I disse rørene måles ph verdien før vannet går til kalking. Akkurat likt system måler vannet etter kalking. Hvis vannet som passerer etter kalking har for høy, eller for lav ph, vil Jan Atle Lund og de andre som er koblet til alarmsystemet, få melding om dette på sms. Da kan de justere for eksempel mengden kalk som tilsettes, via pc der de befinner seg.

Inn i denne store ventilen kan man putte renseplugger som renser røret helt til det havner i Fagerlivatnet. Der kan de plukkes opp og klargjøres for nytt bruk.

De gule boksene blåser luft inn i reaktortankene for å starte oksyderingen og utfelling av metallene fra gruvevannet.

Anleggsarbeidet i dette området er nå avsluttet, og fri ferdsel er igjen tillatt for allmenheten.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug