www.meldal.no

Det manglet noen få dager på at det er 64 år siden (år 2011, red. anm.) denne historia tok til for alvor for den da 21 år gamle befalsskoleaspiranten på Værnes:

Tidlig på morgenen den 9. april 1940 gikk alarmen. De trudde det var øvelse, men tok til å tvile da det vart utlevert skarpe skudd og de fikk ordre om å gå i stilling oppe i Gjevingåsen.

Det er professor emeritus John Olav Krog - i Oppbygda i Medalen helst kjent som "Litj-Krogen", og for samtalepartneren og nedskriveren rett og slett "onkel Jo" - som beretter om opplevelsene sine under krigen. Tidligere har han vært lite villig til å snakke om om dette emnet, men nå vil han dele minnene sine med etterslekta.

Etter at John Olav Krog tok artium på landsgymnaset på Follo, hadde han avtjent et halvårs verneplikt som gardist, og fikk da grad som korporal. Naturinteressert som han var, starta han på utdanning til forstmann på Skjetlein høsten 1939. Da fikk han og to av skolekameratene på landbruksskolen innkalling til nøytralitetsvakt i Øst-Finnmark. Men da Jo var i Trondheim en dag, traff han en gammel kjenning fra Follotida som gjorde tjeneste i divisjonskommandoen og som kjente til denne innkallinga, og han kom med en sterk oppfordring om at Jo måtte søke seg inn på befalskurs som skulle settes i gang like før jul.

Jo søkte, og fikk plass på kurset.

Han hadde som ei følelse av at dette på et vis var unnaluring. Men han fikk beskjed fra kjenningen: "Du trengs mest som befal her". Følelsa av unnaluring kom likevel sterkere tilbake noen måneder senere, da han fikk vite at den ene av de to skolekameratene fra Skjetlein var blitt drept under kampene ved Gratangen der Trønderbataljonen fikk hard medfart.

Befalskurset starta like før jul 1939

Aspirantene fikk den feltmessige opplæringa si på Værnes fra seinvinteren 1940, og der var de da alarmen gikk natta til 9. april.

Befalsaspirantene pakka sekkene sine og vart kommandert i stilling oppe i Gjevingåsen. Litt bleike vart de da de fikk utdelt skarp ammunisjon og skjønte at dette var alvor, og for mange av dem hadde nok pakkinga av sekkene gått i forteste laget. Kaptein Foss, nestkommanderende ved skoleavdelinga, forklarte situasjonen: "Tyske soldater har gått i lang i Trondheim og er på vei innover langs fjorden!"

Det vart laga et slags forsvarsverk med steinmur og tømmersperring. Fra denne stillinga oppe i lia kunne de se at det var fremmede krigsskip på vei innover fjorden. Det kom fly over dem, forteller Jo; de skaut etter dem, og fikk vel inn noen treffere også. Men den småkalibra ammunisjonen holdt ikke til å skyte ned fly med.

Det så ut til at tyskerne var på vei lenger innover fjorden, og skoleavdelinga fikk ordre om å bryte opp stillinga vest for Hell. Nå bar det i lastebiler nedover til Innherred. Som trent gardist, hadde Jo sørga for å skifte på seg tørt på føttene. Mange av de andre satt med våte sokker. Da det var pause på et ungdomslokale innmed Rongland (må det vel ha vært; han mintes det som Leangen, men det fikk han ikke til å stemme nå da han fortalte om dette), var de så frosne at de ikke klarte å stå på beina. Så de første skadene kom av nattefrosten.

Videre bar det til Steinkjer, der det var mobilisering. Her vart det organisert avdelinger og Jo vart forfremma til sersjant og plassert som troppsbefal.

Fortsetter neste lørdag. 

Ved Audun Eftedal

Årbok 52, 2011 Meldal Historielag

Red: Hilde Stina Elshaug