Maraton i registrering ved Meldal Bygdemuseum.
Fra 31.08 og til nå (26.09) har Ola Grefstad, Ola Løseth og Aud Inger Kalseth registrert hus og gjenstander ved museet på video. Det er et omstendelig og tidkrevende arbeid, men vil være til stor nytte for ettertida.
27.09.2020 - Aud Inger Kalseth
Det er store verdier som er samlet inn over mer enn 100 år. Samlinga som ble kjøpt av boet til Dr. Støren, danner grunnlaget. Siden er det kjøpt, samlet og fått i gave en anselig mengde gjenstander som det er viktig å ta vare på for ettertida. Noe er dokumentert fra før, nå blir alt dokumentert og kan senere bli registrert med nummer og de opplysningene som finnes. Ola Grefstad er et oppkomme av historier om de fleste tingene, men det er også mange ting vi ikke vet hvor de kommer fra. Jeg ønsker ikke å fortelle så mye om de virkelig verdifulle gjenstandene i kroner, men verdien av å lære om forhistoria vår er antagelig det viktigste.
For en ungdom i våre dager som er vant til radio, TV, Iphone, datamakin og alt det andre vi kan ha pga. elektrisiteten og nye oppfinnelser, tror jeg det er vanskelig å sette seg inn i hvordan folk levde for 100 år siden. Folk ikke bare lagde det de hadde bruk for, men de lagde også verktøyet som de trengte for å lage det. Det er fantastisk å se hva de fikk til med enkle redskaper, og de satte stor pris på det de hadde. Reparasjoner av kopper og kar er vanlig.
Noen ganger tenker jeg på de to ungjentene som fikk en omvisning av Ola Grefstad for mange år siden. Da de kom opp trappa til andre etasje på Maulånna og fikk se alle hestegreiene som hang der, utbrøt den ene: Å, se på alle de flotte speilrammene! Ola utfordrer meg stadig vekk på hva jeg tror ting er blitt brukt til, og jeg bommer stadig vekk.
Nå har vi gått gjennom Maulånna, Liasetra, Vorahøylua, to eldhus, bastua, smia, Malisetra, stamphuset og Haukliburet. Da gjenstår to bur, låven, Sølberglånna med magasin og Størenstuggu. Det meste må vel vente til neste år antagelig, for det blir straks for kaldt å holde på.
Tekst og foto: Aud Inger