www.meldal.no

Alle de stedene som her er nemnt, hører til i Druglimarka. Langdalen ligger mellom to skogkledde åser, Synneråsen og Nørreåsen. I synneråsen råder grana, og sommerstid finfin blåbær. I Nørreåsen råder furua og tyttebæra, "skogens raudlette son".

Følger du Langdalen til endes, kommer du til Langdalsvatnet. Olav Jakobsen har i mange år drevet med å sette ut fisk i vatnet, så det er vel etter måten ikke så verst med fisk der.

Ja, så var det matstenen. Er det noe å skrive om? En vanlig stor gråstein, kledd med lyng og mose, og med noen trær omkring. Er det noe det er nok av i Norge så er det vel gråstein. Ja, i Medala og.

Men der er det, at hver gang jeg går utover Langdalen, og kommer til matstenen, så må jeg stoppe opp et øyeblikk, - for å høre hva den i sin tid har å fortelle. -Om bjelleklang, kyr som gikk på beite, og gjeterne med nisteskreppa si som ved dugurdsleite kleiv opp på steinen for en velfortjent hvilepause. Og så gjeterhunden Passopp da. Det er blitt meg fortalt at han var en meget flink hund, til god hjelp for gjeterne - til å passe dyra så de ikke kom på vidvanke, og kom heim i rett til om kvelden.

På den tida var det både ulv og bjørn som kunne bli litt for nærgående uti markom her. Bestefar fortalte mange historier om ulv og bjørn som var på ferde.

Ett pluss med steinen som rasteplass var at straks oppom den lå det et godt oppkomme med sprudlende friskt vatn. Og det sprudler like friskt den dag i dag. I dag er det for lengst slutt med å ha dyra i utmarka. Nye driftsmåter har avløst utmarka som sommerbeite. I utmarka råder nå hjort, elg og rådyr grunnen alene. Kutrokk og sautråkk er overtatt av skogsdyra.

Jon O. Drugli og sønnen Ola har gjort et imponerende arbeid med å legge nytt land under plogen. Går du deg en tur en vårdag eller en sommerkveld nå, kan det godt hende du treffer noen skogsdyr som beiter på frodig gras ute i Langdala eller Tømmerlundmyra. Her høstes det nå godt silofor i løpet av sommeren. ja, dette vitner om ei rivende utvikling i jordbruket siden Dragos beita uti Langdala. Men Matsteinen ligger der den lå, på sin plass, og forteller sin historie.

Av Ole Druglitrø

Årbok 1991 (32. i rekka) Meldal Historielag

Red: SSE