www.meldal.no

Etter at "gammelcoopen" og undergangen ved I.P. Langeng ble revet, så det en smule trist ut på Løkken, syntes daværende ordfører Arne L. Haugen. Noe måtte gjøres.

Sammen med Olav Huseby (senere mangeårig fylkespolitiker) kom de frem til at Løkken måtte ha et spisested. Olav lagde et utkast til et serveringssted, hvordan det skulle  finansieres og ellers alt som kreves i en sådan prosess.

Neste runde var å presentere dette for daværende konsernsjef for Orkla, Jens P. Heyerdahl d.y.

Den oppgaven falt naturlig nok på Arne L., som etter beste evne la frem planene de hadde for et spisested på Løkken.

Hvorpå Heyerdahl sier: "Dette synes jeg blir komplisert Arne ( Arne føler han har lagt frem saken for dårlig og mister litt motet) - jeg foreslår at vi bygger". Dermed var den videre prosessen i gang og Bergmannskroa ble en realitet i 1985. 

Løkken Pensjonistforening valgte i så måte det perfekte lokalet når de inviterte J.P.H d.y som foredragsholder denne novemberkvelden.

            Bergmannen som forbilde!

Operasjonalisere Bergmannens verdigrunnlag.

- Langsiktig

- Utholdende

-Hardtarbeidende

-Fakta-nær og jordnær

-Optimistisk

-Vennlig og sosial

Dette var utgangspunktet for foredraget til Heyerdahl.                                                                      

De oppmøtte fikk god innføring og synspunkter i de forskjellige sidene av bedriftskultur, ledelse og fagkompetanse i nyere historisk perspektiv, også knyttet til dalføret. Så også i det som skjedde i den tiden J.P.H var konsernsjef i Orkla. Med oppkjøp,fusjoner nedleggelsen av gruvedrifta osv.  Det ble helt nødvendig å satse bredt for at Orklakonsernet skulle kunne bestå.

Heyerdahl er fremdeles opptatt av at det er viktig å tenke langsiktig. "man begynner ikke å tjene penger den dagen kisen blir funnet" og er ikke udelt imponert over hvordan mye av det norske bedriftslivet styres i dag. Å få flere kvinner inn i toppstillinger og styrer skulle være verdiskapende, men da det i stor grad bare ble rekruttert fra overklassen i Bergen og Oslo funket ikke dette som tenkt. Han mener bestemt at årsaken ligger i heimen. Selv om vi har kommet til 2016 er det fremdeles sånn at kvinnene er dobbeltarbeidende og mannen ikke. Kvinner må slutte å undervurdere seg selv, mens menn kanskje bør jekke seg ned et par hakk fikk vi høre. Verd og ta med seg.

Med god innsikt og humor formidlet Jens P. både fra forretningslivet og det private i løpet av foredraget. 

Han fortalte blant annet om da han og hans kone Mette ble foreldre for første gang i 1978 og byttet på å være hjemme hos barnet. Mette var hjemme til 12.00 hvorpå Jens kom hjem og avløste henne. Dette var helt uvanlig på den tiden, men for dem var det helt naturlig og dele på ansvaret. Men helt "alene" var de ikke.

Elfri Johanne Smedplass (vaskarkjærring på dokterstua) fikk spørsmål om å komme sørover som babypasser og hushjelp for noen uker.   Noe hun etter en god del diskusjoner med seg selv og sin livsledsager  sa ja til.

En episode mens Elfri var hos Heyerdahl hadde Jens god lyst til å fortelle om til publikum denne kvelden, men ble avbrutt  med "no ti du stillj". Dette utløste naturlig nok latter i salen. Går det an å si sånt til en foredragsholder av det formatet liksom?   Undertegnede snakket imidlertid med J.P.H d.y   i pausen og fikk uoppfordret forklaring på hva dette dreide seg om. 

Det hadde seg sånn at han og Elfri en dag sto sammen ved stellebordet for å skifte bleier på lille Mari Ane og Jens snakket om hvordan det var å være konsernsjef osv. "Det blåser på toppene" var hans konklusjon. "Det blæs nerri graset å" fikk han til svar fra Elfri. Svaret ble tydeligvis godtatt, for da "lille" Jens kom til verden 2 år senere ble hun igjen spurt om å komme sørover.

De har siden holdt kontakten og før møtet på kroa var de i "kaffeslabberas" hos Hanna Joril Gravrok på Bjørnli, for det hadde nemlig Jens bestemt.

Etter maten var det duket for spørsmål fra salen, og en god del benytte den muligheten. 

Noen lurte på om det var sannsynlig med gruvedrift i Meldal igjen (det er foretatt undersøkelser av malmforekomster de senere år) en lurte på hvordan man kunne få fart på den industrielle utviklinga her i Meldal og det kom innspill om at det måtte satses mere på turisme.  Å svare konkret på dette er vel umulig selv for en forhenværende leder i Orklakonsernet, men Heyerdahl har stor tro på at vårt dalføre har et stort potensiale for utvikling på alle plan.

Kvelden ble avsluttet med at en uvitende og overrasket foredragsholder fikk utdelt "gullnåla" for 25 års medlemskap i Norsk Arbeidsmandsforbund. Distriktsekretær Pål Sture Nilsen berømmet blant annet måten Heyerdal håndterte avviklingen av gruvene på og mener selv at han er den siste store samfunnsbyggeren i landet.

Robert Vaslag, leder i avdeling midtnorge fikk æren av å feste nåla til Heyerdals skjortebryst.

Jens P. har som vi har skjønt en stor del av hjertet sitt her på Løkken, og han bedyret at om han ikke blir invitert av noen til å komme tilbake så gjør han det helt sikkert allikevel.

Som takk fra Løkken Pensjonistforening (honorar ville han slett ikke høre snakk om) fikk Jens et flott innrammet bilde av "hotellet" tatt av Unni Løfshus.

Red: RS