www.meldal.no

Ved 2000-årsskiftet starta KLM en direkterute mellom Trondheim og Amsterdam. Og i 2002 kom det tilbud på rimelig reise mellom Trondheim og Mexico City.

Vi slo da til og bestilte en reise tur-retur via Schiphol.

Før vi reiser til et nytt land er det viktig å gjøre forberedelser. Den reisehåndboka vi har brukt mest er Lonely Planet. Der står det om sted, pris og tider når bussen , båten, eller flyet går til de omkringliggende byene. Det står også om hoteller og spisesteder i tre forskjellige kategorier. Og ellers alt en trenger å vite når en skal ut å reise, men det er på delvis avansert engelsk dessverre.

Når vi har reist til spansktalende land har jeg pugga gloser og språk etter lydbøker, men jeg kommer ikke noe særlig langt ut i språket. For kvar ny reise starter jeg først i lydboka, og kommer så langt at jeg kan telle til tusen, bestille et hotell, og finne ut når bussen går. 

Da vi kom flyvende over Mexico City, var det facsinerende å sjå kor stor byen var.

Den dekket utsikten til alle kanter, men så bor det også 22 millioner mennesker der.

Aztec-erne kom fra grenselandet mot USA på 1300-tallet, og kriga mot stammene som hadde bodd lenge i området. De etablerte en by i et vann- og sump-område der Mexico City nå ligger. Aztekerne vart en stor og mektig stat i området, men i 1519 kom den spanske conquistadoren Hernán Cortés og erobra området.

 

Vi hadde bestilt hotellrom de første nettene før vi reiste hjemifrå. Hotellet låg i nærheten av et stort nytt museum i Mexico City, og den første dagen gikk vi dit. Det var det flere som gjorde, og skoleklassene måtte være disiplinerte.

 

Vi så på den store Maya-kalenderen som var basert på astrologi og viste verdens undergang i år 2012. Den tok heldigvis feil.

Det store hodet er laget av Olemerkene, et folk som hersket i det østlige Mexico før Aztekerne kom. De hadde en sivilisasjon som satte spor etter seg ved å etterlate store steinhoder spredt over et stort område.

For å ta bussen, var det greit å gå på busstasjonen. Der var det flere titalls busselskaper som konkurrerte om kundene. Det kunne forhåndsbestilles billetter til neste dag, og en kunne velge bussete. Mye mer avansert enn i Norge.

Pyramidene i Teotihuacan

 

Én dag tok vi bussen pyramidene i Teotihuacan, et område som ligger 50 km. nordøst for Mexico City.

Det ble bygget for 2000 år siden av en stamme som hadde en stor by i området. Aztekerne som kom mye senere trodde alt var bygget av gudene, men tok hele området som sitt, og utnyttet det til sin svært blodige gudedyrkelse. 

Solpyramiden som er verdens tredje-største står på prosesjonsgatas østre side. I nord ligger Månepyramiden.

Langs prosesjonsgata ligger det flere mindre pyramider og og tempel. Alle var malt røde når de ble bygget: - For et syn det måtte være!

For å få sett oss mer om i landet, gjekk vi til et reisebyrå og meldte oss på en ukestur sørover til Yucatan-halvøya.

Dette var en busstur med Mexikansk guide, og deltakerne var en gruppe yngre spanjoler. Som en ekstra service til oss, pluss en fransk oljearbeiderfrue, snakket guiden engelsk til oss. Vi ble guidens yndlinger, for vi satt rette som skolelys og fulgte med, mens spanjolene satt og sov for det meste. Olga, som guiden hette, var sikkert fra området selv, og hadde god kjennskap til Yucatan.

Den første stopp på turen var i Oaxaca, hvor vi besøkte tempelområdet Monte Alban.  Det var en stamme som heter Zapoterne, som for 2000 år siden bygde en by med 25000 innbyggere, palasser og templer.  

Tempelområdet Monte Alban, Oaxaca 

Monte Alban, Oaxaca 

Tempelområdet Monte Alban, Oaxaca

I området rundt Oaxaca produseres det mye tequila, som er Mexicos nasjonaldrikk.

- Eller det produseres Mezcal som er laget på samme måte som Tequila. Utgangspunktet er kaktusen Blå Agave, som må vokse i åtte til 12 år, for å komme fram med et hode som er stort nok. Hodet, eller hjertet, som det kalles, er da opp til ca. 150 kilo, med en diameter på ca. 50 cm. Det kappes av kaktusen som er opp til to meter høg, med en machete.

Hodet knuses og legges i bløt i store kar der det kokes og gjæres. Sukret i planten går over tl alkohol, som ved all annen alkoholproduksjon.Før drakk indianere denne satsen som de kalte pulqe, men når spanjolene kom med destilasjons-prosessen, vart det sterkere saker. Tequilaen tappes på Madeira eikefat og ligger i flere år og modnes. På samme vis som Cognac og Whisky blir den bedre og dyrere alt etter lagringslengden.

Kaktusen Blå Agave.

Oaxaca

Vi kjørte videre til Chipas som ligger i fjellene. Der dyrkes det bananer og kaffe av den innfødte befolkningen: 

Disse er etterkommere etter Mayaene som kom fra det lavtliggende jungelområdet for ca. 1000 år siden. De har ennå egen tro, - en blanding av katolisisme og ur-tro. På grunn av fattigdom og utnyttelse kom det til en krig med sentralmyndighetene i 1990 til 2000-årene. Det ble visst en slags fred til slutt, men den er veldig skjør.

Yucatan-halvøya

Etterpå kom vi til Yucatan, som er et flatt jungelområde som i en lang periode var befolket av Mayaindianere.

Mayaene bygde en rekke byer i jungelen, med store pyramider og templer, og de dyrket mat nok til store bysamfunn og kriget mot hverandre. Det er ingen store elver og innsjøer i Yucatan, men et underjordisk naturlig vannsystem som ligger ca. 50 meter under overflaten.

 

På mange steder er det hull i fjellet som går ned til vannsystemet. Disse hullene kalles for Cenote, og ble brukt til offerplasser hvor det ble ofret mennesker og gullgjenstander. Klimaforandringer og utnyttelse gjorde at livsgrunnlaget for befolkningen sviktet, og byene ble liggende øde. Jungelen tok over bebyggelsen og snart var alt skjult av trær og planter. Spanjolene som kom på 1500-tallet, la under seg kystområdene, og Mayaene ble sterkt redusert her også. 

Cenote

 

Jungelen tok over bebyggelsen. Yucatan.

Det var ruiner etter ballbaner hvor Mayaene spilte et spesielt ballspill. Det var om å gjøre å få ballen gjennom steinringen uten å bruke hendene, men ved hjelp av hofter og føtter. TAPERNE VART ET HODE KORTERE.

På 1900-tallet ble de gamle mayabyene gradvis gjenoppdaget, og er i dag store turistattraksjoner. Vi besøkte mange av disse tempelbyene på reisen ut til Playa del Carmen. Vi var på hotell der i 2-3 dager, bada og så oss rundt. Spanjolene var på luksushotell, og Olga og bussjåføren kjørte bussen attende til Mexico City. Vi tok innenriks fly attende med KLM hjem til Værnes.

Da vi hadde vært hjemme ei stund og tenkt gjennom kor fin tur vi hadde hatt, bestilte vi i 2005 en ny tur til Mexico City.  

Vi planla å ta en rutebuss gjennom landet et par-tre uker. Jeg vet ikke om vi hadde turt dette nå i dag, for det er narkokartellenesom terroriserer landet og dreper både hverandre og mange fredelige og uskyldige mennesker.

De første nettene bodde vi sentralt i byen, der hvor spanjolene bygget sentrum etter at azekerne var fordrevet. Problemet var at det ikke var stabil byggrunn, så nå etter 3-4 hundre år, forsvinner den kjempestore katedralen ned i grunnen. Da vi kom der var det restaureringsarbeider på gang. Det er snakk om flere meter som på en, eller annen måte må jekkes opp i det ene hjørnet.

Vi tok en tur til tempelområdet med sol- og månepyramidene, der hvor vi var sist, og anlegget var like imponerende.

Først var vi på busstasjonen og kjøpte plass og billett til første reisemål. Å reise med buss i Mexico er ikke riktig det samme som i Norge, med jamne mellomrom dukket det opp forskjellige aktører.

Det kunne være mayadame med varme, eller kalde drikker, eller det kunne være supper, eller taco med forskjellige smaker. Så kom det en som skulle frelse hele bussen, og holdt en flammende tale, eller det var en fyr som ville selge medisin mot alle sykdommer. Så kom det et orkester som fremførte janitsjarmusikk. Det kom også en invalid gutt som kraup på gulvet mellom stolradene, og tagg om penger. Alle var med en viss strekning på ca. en halvtime og tok motgående buss tilbake. Bussjåførene fikk sikkert sin avgift.

Pyramiden er i volum større enn pyramidene i Egypt

Første dagen reiste vi sør-vest over Puebla hvor vi tok inn på hotell.

Neste dag tok vi lokalbuss til Cholula, hvor verdens største pyramide ligger. Pyramiden ble kanskje bygget for 1000 år siden på en åpen slette. Men i ettertid ble den helt skjult av jordmasser, og fullstendig kamuflert. Så da spanjolene kom, trodde de at det var en naturlig høyde, og bygget en katolsk kirke på toppen. Det er nå arkeologiske utgravinger i gang for å avdekke den opprinnelige pyramiden.

Etterpå reiste vi til Texco, en gammel spansk sølvgruve-by. Den ligger på 1800 m. høyde.

Derfra reiste vi til Acapulco, en badeby som ligger på Stillehavskysten. Vi tok inn på et gammelt stilfullt badehotell. Nanny ble dessverre syk, og lå i senga i to døgn. Til slutt tok værelsesdama grep, og skaffa noen virksomme medisiner.

Fiskerfamilie ved "Rompe Olas"

Jeg hadde gått rundt på stranda og sett på Olas rompe, og kommet i kontakt med en fiskerfamilie som tok i land østers og serverte på stranda. Østersene var fantastisk gode og helt ferske, så da Nanny kom på føttene var det østers ho hadde lyst på. Vi spiste godt og det gjekk bra. 

Vi tok så buss videre nordover til Stillehavskysten.

Vi hadde et krav at hotellrommet ikke skulle koste mer enn 50 dollar for en natt, - dobbeltrom med bad. Det var absolutt lavpris, og vi måtte ta til takke med rom til forskjellig standard. 

Så var det en fornøyelig episode i en av byene vi kom til. Vi hadde bestemt oss for et hotell, ut fra reiseguiden, og da vi kom til busstasjonen tok vi en ledig drosje. Vi viste hotelladressen til drosjesjåføren, og han kjørte i vei. Jeg syntes han kjørte i feil retning i forhold til det jeg hadde sett på bykartet, og viste boka til sjåføren. Han rista på hodet, smilte og kjørte drosje. Etter en rundtur i byen, kom vi endelig fram til hotellet. Det låg ca. 200 m. fra busstasjonen, en to minutters gåtur med rullekoffert.

Vi kom vel fram og drosjesjåføren hadde med sin kreativitet tjent en slant.

Monark Butterfly Reserve er en dal dit det kommer millioner av Monark-sommerfugler for å gå i vinterkvarter. De har flydd 400 mil fra sitt sommer-opphald i grenseområdet mellom USA og Canada for å overvintre i trea her. Vi hadde tenkt oss hit, men dårlig form og lang busstur, gjorde at vi ség lengre ned i bussetet, og kjørte forbi.

Guanajuato

Vi endte opp i Guanajuato, som er en gammel gruveby, den ligger i noen trenge fjelldaler 2000 m. over havet.

I 1559 ble det funnet sølv og gull her, som var av de rikeste feltene i hele verden. Og gjennom 250 år ble 20 % av verdens totale sølvproduksjon gravd ut her. Sølvbaronene bygde praktfulle palasser i den trenge byen. Mange av disse husene eksisterer enda.

Vi bodde på et sentralt hotell i en to-tre netter og så oss om i byen og omegn. Da vi skulle reise videre, tok vi drosje ut til busstasjonen. Det var en heller gammel og utslitt bil, så da vi var midt i en gammel treng gruve-tunnel, som var veien ut av byen, så svikta hovedlyset på bilen. Det vart temmelig mørkt, og vi så ingenting. Men drosjesjåføren hadde sikkert vært ute for dette før, for han navigerte oss gjennom de trange og mørke gruvegangene med skinnet fra parkeringslysene.

Kirkegårdene var pyntet for å hedre de døde.

Vi kledde oss ut for å ligne de innfødte, uten at resultatet ble noe særlig.

Vi kom oss til Mexico City, og videre med fly til Nederland og Norge. Vi var enige om at vi hadde hatt en fantastisk reise, og det gav mersmak til flere reiser i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. 

Tekst og foto: John Eystein Grefstad

Red: HSE