www.meldal.no

Meldal pensjonistforening hadde bestemt på årsmøtet at årets tur skulle gå over to dager, men ikke så langt av gårde. Orklareiser ble bedt om å sende over forslag på tre alternativer, og Fosen, Selbu/Tydal og Hitra, Frøya og Sula ble presentert for oss. Det siste alternativet ble enstemmig valgt og 27.og 28.august ble satt av til tur. Løkken pensjonistforening ble invitert, men ingen derfra hadde anledning.
Både buss og sjåfør var utleid fra Nidaros Tour AS, og Ahmed kom for å plukke oss opp i Meldal 07.30. Ahmed er opprinnelig Palestinsk flyktning og har bodd i flyktningeleirer både i Libya og Syria, før han kom til Norge som 10-åring. Han har bodd forskjellige steder, blant annet Bodø før han ble Trondhjemmer. Yrkeserfaringen er også bred, han er utdannet både baker og kokk. På Sula tok han i bruk sin servitørerfaring.
I starten sa han ikke så mye, og da han kjørte rundkjøringa på Fannrem og tok Hemneveien, ble vi litt skeptisk. Var han helt ukjent i området? Men etter hvert kom vi på rett spor, og Ahmed var akkurat den sjåføren vi trengte.
Første varslet om at vi kom til å få en fin tur, fikk vi på Sunde og Hemnsskjela hvor sjøen lå blank og stille. Så suste vi gjennom Hitratunnellen og framme på Hitra kunne vi nyte naturen og vindmøllene som sto helt i ro. De drog ikke inn mange kronene de to dagene vi var der ute.
Turen gikk direkte til Dyrøy for å ta ferga til Sula. På Dyrøy ble det stilt spørsmål om ferga var innstilt på grunn av vedlikeholdsarbeid, men det var falske rykter, og ferga gikk presis som den skulle.
Overfarten tok 40 minutter og det var valgfritt om vi ville sitte på bussen eller røre litt på oss. Det ble litt begge deler. Vel framme på Sula ble det en busstur vel to kilometer før vi kom til bebyggelsen. På vinteren er det ca. 50 fastboende, men på sommeren kan det være 10 ganger så mange. Turismen og feriegjestene er nok en viktig grunn til at Sula er bebodd.
Vi ble godt mottatt på Terna brygge, hvor vi skulle spise lunsj. Men verten anbefalte oss å ta den guida turen vi skulle ha, først. Det var et godt råd, for etter lunsjen, en nydelig fiskesuppe med brød og god drikke, ville spaserturen blitt et ork.
Turen gikk først til kirka hvor det står en minnestein over omkomne på havet etter år 1900. Vi fikk ei god innføring i kirkas historie. Kirkegården er en historie for seg. Den er foreløpig i tre etasjer. Nå er tredje etasje fylt opp og de har bare urnenedsettelser. Men etter å ha kjørt fra kaia og sett på landskapet, skjønte vi at å lage en tradisjonell kirkegård, var bortimot umulig. Det var første gang jeg hørte om kirkegård i flere etasjer, men det fins noen få til, bl.a. på Titran. Kirka er også stempelsted for pilgrimer som tar sjøveien til Nidaros.
På turen tilbake gikk vi innom den nedlagte skolen. Der er det nå et museum og resten fungerer som grendahus. Flere skoler bruker Sula som leirsted, og da bor de her. Museet viste mange sider av livet der ute, på godt og vondt. Å leve her ute kunne være en utfordring. Museet hadde til og med samlet en plastdunge som skulle symbolisere hvor mye plast som havner i havet hvert sekund.
Så var det på tide å gå tilbake for å nyte fiskesuppa og begi seg på turen tilbake til ferjeleiet. Noen ungdommer som hiket, fikk også være med. Denne gangen gikk turen om Mausundvær, så vi fikk et skikkelig innblikk i hvor mange øyer Frøya har. Guiden vår sa de har like mange øyer som innbyggere!
Vi skulle overnatte på Frøya Hotell. Der ble det tid til litt avslapning før middagen. Etter en god middag, fant vi oss et eget rom og Åse tok fram toraderen og sangheftene. Da ble det allsang og kanosang og latter! Etter hvert tok vi kvelden for å være uthvilt til neste dag.