Menneskj-kroppen
Namn på kroppsdeler, ordtak og hermo, skjellsord frå Meldalsdialekten som har med kroppen å gjera.
24.11.2018 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie
Hodet
Haue’ hauknappen, skolten. Jenta har eit godt hau, har ein god hauknapp - har gode evner.
Han er ein haugue - har mindre gode evner.
Eit toillhau, sauphau, er vemsåt er vimset.
Hau-vek eller hau-sterk - har mer eller mindre lett for å bli ørin/hau-toillin.
Hau-brott, legg haue i bløt, ein kjem haustuppes borti oppgåver som må løysast.
Haukjømle - meningslaust.
kast på haue - vera karvorinn.
Haupin’ - vondt i hau
Håret
Håre’ hårrota, hårstol’n, hårgarin, hårluggen, hårtoppen, hår skruven, hår-tafsinn.
Flåssåkailla, flenskailla, har ring rundt månin.
Han e som en venda kaillgraut i haua.
Sett grå hår i haue på’n - gjera det vanskelig for dei.
Hårsår - nærtagende.
Mærklett, jøslett, svarthært, mærk, lyssvart i håret.
På hengande hår - nære på.
Ansiktet
Ainnsekte, maska planeten, fleisen, fjese’, talskiva.
Smålett, storlett, roinnlett, langlett - gjeld ansiktsforma.
Hamlete’n - ansiktsfargen.
Hainn hamlettas - vart bleik.
Avlåkkås - vart bleik, mista ansiktsfargen.
Raulett - rau i ansiktet, rau i kjekom.
Du ska pass de fer e blankt ainnsekt - du skal passe deg for dei som gjer inntrykk av at dei er meir ærlege enn dei verkeleg er.
Nakken
Nakkin - uttalen i dag.
Nakkjin - uttalen før i tida.
Nakksunnu - nakkesene
Kjerra nakkam - stritta imot, er uviljug.
Hardnakka - held hardt på sitt.
En stivnakkje - en person som er egen, sta.
Augene
Aue, auoinn
Kvit-aue, austen (pupillen) au-råa, au-brona, au-lokke, au-håra.
En-øgd - når et slæ fel
Vind-øgd - skjev-øgd - kan-øgd (om hest).
Blå-au kan ein få av eit nåvvåslag.
Kløpp’ med auom - blinke hardt (kan vera medfødt).
Blonk - send eit augekast, gje tegn åt nokon.
Dømmas på synet - det går nedover med synet.
Lekj blind-kjuk - når ungar leikar med bind for augom.
“Føst va’n blid og sea mest’n synet”.
Kjem tu ausyn.
Vårrå aukjent - lett å kjenne att.
Ørene
Ør-sneppen - nederste del av ørene.
Ør-stol'n - ørebrusken.
Ør-sjå'n - trommehinna.
Ør-skjegg.
Å spiss øroinn - å høre godt etter
Nasen
Nasin, snytskaftet, kakken, nebbet.
Nasdråppå - helst i kaldt og surt ver.
Kå så e' blankast i kjerkoinn? Svar: Nasdroppåinn
Å bruk nassin som pik - når'n dett og skura nasen.
Han sett opp kakken - er karvorinn.
Hainn heng med kakka - er motlaus.
Snærlure - nasbjønn.
Munnen
Moinn', kjeften, truten, trainten, gapet, etarhælet.
Øverleppa, nerleppa.
Tongspissen, tongrota.
Si-leppa, heng med leppoinn - når en er sur, fornærma.
Slå ti demma!, steng att luka!, Hald kjeft!
Tonga kan vera søtsnakkaind' - falsk.
Haken
Hukku - oinnhukku - hukkuskjegg.
Har du verhukku er du velfødd.
Kinnet
Kjeken
Go-kjek - en klem.
Kjekskjegg - kinnskjegg
Halsen
Harsj'n, harsjkroken.
Strupin, struphauet.
Aksla
Aksla - skuldra
Akselbrei, breiskuldra, hengaksla.
Ryggen
Røggen, røggtavla, røggflatin - heile ryggen.
Røggbenet.
Vek-røggen - nederste del av ryggen.
Ei skrepp så måta røgga - når kona gjer mannen til lags.
Å vårrå sterk i røgga - ha godt utkomme.
De e godt å ha røgg-stø - godt å ha sikra framtida si.
Hendene
Håinda (entall) hæ'inn - handa.
Nåvvåinn - neven.
Haind-blae - handa minus fingrar.
Haindaleggen - mellom handa og albogen.
Haindbåggåinn - handbogen.
Haindsåmmå - gjere noko med hendene.
Å kommå poind høgerhanda - bli priviligert.
Tong på labba - slå hardt.
Fingrane
Fingra har knuva og nagla.
Fingra har namn: Tåmmåsfinger, pekfinger, langfinger, ringfinger, (Kjytingen) og Litjfinger.
Breinn fingra, fergjørrå seg - gjera nå uklokt.
Hald-ti med nåvvåm og slepp med klipa - når ein ikkje passa småpengane eller dei små ting i kvardagen.
Bringa
Bringa, brøstet, brøstkassin.
Magen
Måggåinn, buken.
Litjgryta - navlen.
Å bli bukåt - ska ha små, vente småfælk.
Å vårrå bukåt - når ein er for feit.
Skravet - skrittet.
Baken
Bakendinn, rompa.
Rauva - eldre uttale.
Røvva - nyare uttale.
Rauvva-ballinn.
Rauvvaskurru
Han rent rauvva si - han fekk farsansvar.
Han reinnt se på rauvva, han spållå opp - gjekk konkurs.
Kom itj ihauattom rauvva si - var gløymsk.
Føtene
Foten, låret.
Kneet, kneskjela oppå og humulsbota poinde.
Tjokkleggen, smalleggen, skarpleggen.
Åkk'leet, åkkelkuln.
Resta.
Hæl-sunnu - hælsena.
Fota-fjøla, fota-blae.
Det sist du lære e å gang' råle (sakte).
Alle etterlæt se fot-far sjøl om en trø i mess.
Av Martin Foss med hjelp og retting av Styrkar Foss
Utdrag fra årbok 37, utgitt av Meldal Historielag i 1996
Red: HSE