www.meldal.no

Nå-Kor serverer oss 50-, 60-, 70- og 80-tallet på en svært overbevisende måte, med artister som tåler å sammenlignes med de man kan se på større scener. Her fikk vi mange kjente og kjære sanger på løpende bånd, og publikum, de storkoste seg.

I første akt befinner vi oss på «Sliperkafeen» på Løkken, og der kan det være mye dramatikk til tider, og spesielt når gitaren som hang på veggen i «Radiosporten» blir solgt til en kar som het Elvis. Trøsten er at med litt øving, kan han bli god nok til husbruk. Denne Elvis lager selvsagt også ufred blant jentene i bygda.
Espen Skjuleng sjarmerer som Elvis, og fremfører «Hound Dog» meget bra.
Så feier Emilie Wiger inn på scenen med «Piece of my heart», etter å ha blitt avvist av Elvis. Hun imponerte med en flott sangstemme og formidlet hjertesorg så det holdt.
Samme trøkk var det når hun fremførte «Da do ron ron».

Andre akt gir følelsen av å være på konsert med masse bra musikk, fra start til slutt, med noen morsomme innslag. Mange artister får vist sine talenter, og når selveste Brus Springskalle fra Rindal entrer scenen med munnspillet sitt, og fremfører «The River» har man kommet til høydepunktet i forestillingen.

Når et amatørteater/kor kan gjøre en så flott forestilling, skjønner man at her ligger et enormt engasjement bak, og leder for Nå-Kor, John Erling Smedplass, har gjort en stor innsats. Han har fått tak i en god koreograf (Anett Hjelkrem), og som de selv sier, skal Jo Ranheim, som har vært musikalsk leder for Nå-Kor i mange år, ha mye av æren for det musikalske. Orkesteret og koret var helt enormt.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug