www.meldal.no

Med unntak av to brakker som brukes som museum, er disse nå demontert og grunnmurene står igjen i den bratte bakken. I tillegg var det sjukebrakke, et fengsel og krematorium. Alt dette står slik det var da det var i bruk. Utafor det doble, elektriske piggtrådgjerdet var det et verksted, samt gasskammer. Også dette er tatt vare på.

Vi fikk omvisning av en kyndig og dyktig guide. Han brukte bare fransk, et språk jeg ikke taler og ikke forstår. Men jeg hadde hjelp av barn og onkelbarn som forsto det meste, de oversatte. Det vi såg og hørte var rystende.

Det var veldig "gjennomtrekk" i denne leiren. Mange som kom dit, ble omgående tatt av dage i gasskammeret, eller i galgen, eller skutt. Ikke minst gjaldt det de mange franske motstandsfolka, både kvinner og menn. I etterkrigstida er det anlagt en stor minnelund på oversida av leiren, med tusenvis av små kors med namn. Omtrent som på de mange kirkegårdene i Frankrike. Det var tydelig at franskmennene følte stor andakt ved Natzweiler. Alt var helt stille, og all tale måtte være lågmælt.

Fengslet var ikke bare oppbevaring. Der var innretninger for grusom straff, bl.a. en benk for pisking som ikke alle kom levende ifra. Eller de spesielle småcellene der fangen (kanskje i lag med en eller to til) måtte stå oppreist i døgn, etter døgn. Det var og et særskilt rom i fengslet der en brukte nakkeskudd for å få det til å gå unna. Kanskje var de heldige, de som kom dit.

Gasskammeret ble delvis brukt til "vitenskapelige forsøk" med ulike typer gass. Papirene i leiren inneholder nøyaktige beskrivelser av virkemåte. Her ble prøvd den raske cyankalium (blåsyre) som tok livet på under ett minutt, og cyclon B som trengte åtte minutter og ble foretrukket fordi den var billig. Begge disse gassene var grusomme i bruk. De førte til kvelningsdød ved at de fratok hver celle i kroppen evnen til å ta opp oksygen. Her i Netzweiler prøvde en og ut stridsgasser, som sennepsgass, og andre. Et par ganger ble det overført grupper av jødiske fanger fra Auschwitz for slike formål.

Ved Knut Svinsås Loe

Fortsetter lørdag

Årbok 53, 2012. Meldal Historielag

Red: Hilde Stina Elshaug