www.meldal.no

I uke 28 vil Prestegårdshagens venner arrangere fellesdugnad på raking av grusgangene i hagen før høysesongen starter med pilegrimsbesøk og annet. Om det dukker opp noen de aldri har sett her før, blir de veldig, veldig glade.

Prestgårdshagens venner

Thor Aas har satt seg godt inn i hele kirkehistorien i Meldal og er fortsatt like engasjert i alt omkring dette selv om han nå er pensjonert prest. Han forteller gjerne historien helt fra begynnelsen for de som er interessert. Han jobber også kontinuerlig, sammen med kona, Anlaug og venneforeningen for å bevare og utvikle blant annet hagen for fremtiden.

Thor Aas fikk idéen i forbindelse med kulturåret i 1997. Han samlet sammen noen folk, de dannet foreningen “Prestgårdshagens venner” og fikk delt opp hagen slik at den øverste delen blir for prestefamilien og resten av den store hagen kunne brukes av befolkningen i bygda og alle andre som ønsker det. De fikk mesteparten av pengene til å starte arbeidet fra fylkeskommunen, og noe fra kommunen.

-Et prosjekt kalt “Knoppskyting” bidro også litt.  Ane Wexelsen skrev særoppgave om prestegården, da hun gikk på Landbruksskolen på Ås, på slutten av 1900-tallet. 

Ragnhild Borchsenius som jobbet på landbrukskontoret visste hvor vi kunne søke om midler.

-Så fikk vi to damer fra Trondheim, en hageekspert og en planteekspert, til å tegne hele hagen. Vi fikk både frukttrær, bærbusker, prydbusker, og urtehage. I nordvestenden har vi “Kjærlighetsstien” og lengst inne kan det bli ganske intimt, ler Anlaug Aas, som nok har gått stien noen ganger med sin kjære Thor.

Hagen har blitt brukt av mange siden den åpnet. Grupper med pilegrimer tas årlig imot av menigheten som også holder kirkekaffe etter gudstjenester. Her har man holdt både konserter og undervisnig.

Gunnar Salvesen, Ingrid Voll, Marit Remen, Kai Remen, Bjørn Magnar Landrø, Erik Steigen, Thor Aas og Anlaug Aas holder møte i det over 200 år gamle lysthuset hvor både de selv og tusenvis av besøkende har risset navnene sine i veggen. 

Fremtidsutsiktene for hagen

Gunnar Salvesen savner initiativ fra kommunen og mener de kunne ha bidratt noe, da dette faktisk er valgt til et kulturminnested.

Bjørn Landrø er enig i det. -Kommunen deler årlig ut støtte til gode kulturelle formål, og vedlikehold av denne vakre hagen er jo etter min mening viktig kultur som kommer alle i kommunen til gode og ikke minst turistene som vi har mange av.

Kai Remen ønsker at noen av de kjekke ungdommene i Meldal, med “tak i seg” kunne få lyst til å bruke noen timer av ferien sin til å gjøre litt hagearbeid. Jeg tror de ville følt stolthet over å kunne bidra til at vi har en så flott hage, eller skal vi si park, sentralt i kommunen.

Marit Remen sier at hun syns det er en god idé om vi kunne begynne å se på Prestgårdshagen som en park. Intensjonen har jo siden start vært at folk flest skal kunne komme hit. Det er jo også derfor man har satt opp trapp over det vernede gjerdet mot veien. Og det er også mulig å komme inn i hagen gjennom porten på østsiden.

Ingrid Voll mener at det kunne vært en idé å verve støttemedlemmer, da hun vet at mange setter pris på det arbeidet som gjøres her. Selv har hun luket, raket og jobbet med hagen jevnt og trutt siden hun og Meldal hagelag var engasjert i starten, og det er helt tydelig at Ingrid finner mening i dette arbeidet. Vi ønsker jo alle å ha det fint og ryddig rundt oss.

-Hvorfor har dere holdt på med dette arbeidet i så mange år, ser dere på det som en plikt?

-Det kan oppleves som en plikt noen ganger, da vi er så få til å utføre oppgavene, sier Salvesen. Men som Bjørn Landrø sier, er det jo idealisme og omsorg for bygda det dreier seg om. Erik Steigen syns også dette er et område som ikke bør forsømmes, selv om man ikke får mye økonomisk støtte. Vi gjør det av kjærlighet til bygda vår.

-Nå er jo mange av oss som har holdt på lenge passert 70 år, så nå ønsker vi å fri til de yngre og streke 50-60-åringene sier Anlaug Aas.

Kjærlighetsstien

Historie

Hagen som er Meldals eldste, ble anlagt av “potetpresten” Jacob von der Lippe Parelius sent på 1700-tallet. Han var trolig inspirert av sin egen hage på Hopsø på Hitra, hvor han kom fra.

-Hagen ble planert og beplantet med blant annet humle til ølbrygging, frukttrær og urter som de tørket og hadde i et eget krydderrom. Her bygde de Meldal’s første potetkjeller. Og her på gården overnattet embetsfolk.

Veggene inne i lysthuset er fullskrevet av signaturer fra besøkende. I 1928 satt sønnen til daværende prest og leste til eksamen, da han begynte å telle alle navnene som var risset i veggene. Han kom til rundt 1000 navn. Og siden har alle besøkende skrevet navnet sitt på samme veggen. Thor Aas sier at de aldri har prøvd å telle navnene, men de har prøvd å finne signaturen til Fritjof Nansen som var der i 1905.

Dessverre finnes det ingen dokumentasjon på hvordan hagen var fra begynnelsen. Da firkanttunet med blant annet fjøs, som opprinnelig sto her,  ble revet, og ny prestebolig ble bygd, ble hagen også gradvis forsømt. 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug