Ørkedalsspelet "Til den det måtte angå"
To av fangene på Grøtte: Jørgen (Johan Sandvik Schei) og Trygve (Robert Øyum-Jakobsen) Foto: Magnus Skrede
Det ble en sterk opplevelse på så mange vis for publikum under premieren torsdag 27.august. Med et velskrevet manus som omhandler 2. verdenskrig, gode skuespillerprestasjoner av både de proffe og amatørene, en flott arene, samt et ufrivillig bakteppe av det som var fokuset på nyhetene denne kvelden gjorde nok at folk ble ekstra berørt.
28.08.2026 - Rita Smedplass
Kategori: Sang, dans og musikk, Kultur, Kulturhistorie, Teater
Som regissør og koreograf Martine Tufvesson Lundberg uttaler i programmet, -"Ørkedalsspelet på Bårdshaug stasjon er mer enn et historisk tilbakeblikk. Det er et ekko fra fortiden, løftet frem for å kaste lys over nåtiden - og for å minne oss om hvor skjør freden er".
Et viktig budskap som ikke minst den yngre garde absolutt burde få med seg, men alle trenger en påminnelse innimellom.
I år har Maja Aspås Teialeret gjort ganske store endringer i manuset, det er ny regissør og koreograf, nye skuespillere, ny kapellmester og arenaen er snudd så spelplasssen er bygd opp helt annerledes enn i 2023 og -24.
Så om du har sett spelet før, er det absolutt verdt å ta turen på nytt.
Her var det sterke scener fra både sabotasjeaksjoner, arrestasjoner, gasskammer og fangeleiren på Grøtte som var en underleir til Grini.
En av sabotørene blir tatt av tyskerne. Foto: Magnus Skrede.
Livredde fanger som skal henrettes. Foto: Magnus Skrede
Selv under krigstid med all sin redsel og gru var det vel også i virkeligheten rom for både humor og håp. Det bar årets forestilling også preg av i større grad enn de to foregående.
Hos sabotørene i "Hotel Phoenix", et av tilfluktsstedene deres, var det meget alvorlige og til tider ganske hissige diskusjoner, men det var også rom for både spøk, flørt og fest.
Fra venstre: Marius (Odin Waage), Peter (Christian Mehli Gran) og Knut (Tor Håkon Syrstad) Foto: Magnus Skrede.
Thorvald ( Thorry) Kiær som ble spilt av Hallvard Holmen, fremsto som litt distre og kanskje litt naiv, men på en morsom måte. Med kjappe kommentarer og rettelser fra kona Ingrid (Ann-Kristin Skorild) "rodde han seg i land" i de fleste situasjoner. Han var som kjent "tyskervennlig", men begynte etter hvert å bekymre seg for hvordan det ville gå med ham og familien hvis tyskerne tapte krigen. Deres datter Alex ble spilt av Erika Ludvigsen
Foto: Magnus Skrede.
Den jødiske familien besto av mor Dika (Kari Cecilie Aftret), Samuel (Jonas Børseth Forve), Sonja (Maja Aspås Teialaret) og lille Esther (Mari Rise). Det må nevnes at Mari har en nydelig sangstemme.
Her prøver Lita Deinboll (Ingeborg Husby Skjetne) å redde Dika og Esther fra å bli tatt av tyskerne. Foto: Magnus Skrede.
Sabotør Marius er kjæreste med jødinnen Sonja og det skaper problemer. Foto: Magnus Skrede.
Krigen tar omsider slutt og folk samles for å synge nasjonalsangen vår, "Ja vi elsker" mens det norske flagget heises. Det hele var veldig rørende og når det i tillegg ble etterfulgt med avspilling av vår kjære Harald sin tale -"Nordmenn er trøndere, innvandrere, tror på Gud, Allha, Altet og ingenting, liker Grieg og Kygo. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre" måtte nok mange frem med lommetørkleet.
Takk alle sammen for en stor opplevelse med flott regi og koreografi av Martine Tufvesson Lundberg, framifrå musikk med Ronny Kjøsen som pianospillende kapellmester. Med seg hadde han Thomas Lomundal på fele, Kjetil Sandnes på bass, Kristian Raanes på gitar, Espen Aalberg, trommer/perkusjon og Stig Førde Aaarskog, klarinett/bassklarinett. Vi nevner også scenograf Odd-Marthin Magnussen, produsent Margrethe Uhlving og ikke minst manusforfatter og komponist Maja Aspås Teileret.
Godt jobba til hele gjengen.
Alle bilder i billedkarusellen er av Magnus Skrede.
Red: RS
