Orkla Gjestebolig var også en del av kunstløypa
Den herskapelige bygningen er ikke bare en kulturskatt i seg selv, den har i tillegg inventar og kunst på veggene som vitner om fordums storhetstider.
11.10.2024 - Rita Smedplass
Kategori: Kunst og håndverk, Kultur, Kulturhistorie
Dette fikk mellom 40-50 gjester ta del i under årets kunstløype hvor det ble servert bobler og lunsj sammen med et innholdsrikt foredrag ved Ingunn Aspli om Gjesteboligens historie og kunsten som henger der.
Litt historie først.
Vi starter med byggeåret 1916 og arkitekten bak var Morten Anker Bachke. Bare en liten del av huset fungerte som hotell faktisk og det var i den nordligste fløyen hvor de tok i mot reisende. I den sørligste delen losjerte ugifte mannlige funksjonærer og resten ble brukt som "Representasjonsbolig".
Under okkupasjonstiden overtok tyskerne bygningen og etterlot den i ganske begredelig stand. Noe ble vel fikset på etter hvert, men totalrenovering ble gjennomført i forbindelse med det store 300-års jubileet i 1954.
Ingrid Kiær tok seg av utsmykkingen, og mye av kunsten vi kan se på veggene i dag ble valgt ut av henne den gangen. De største og mest verdifulle verkene befinner seg i Gråsalongen, Gulsalongen, peisestua og festsalen.
Noen av maleriene henger litt på skakke og man kan bli fristet til å ville rette de opp, men det er best å la det være da alle har påmontert alarm.
"Ballerina" Olje på lerret malt av Bernard Folkestad som også står bak "De fire årstider" som henger i festsalen.
I denne bildecollagen mangler en årstid som det ikke ble plass til på veggene i festsalen. Vinteren (se bilde under) ble dermed stuet unna og glemt, men heldigvis ble den funnet for noen år siden og deler av den har fått plass oppe i andre etg. Den skiller seg veldig ut fra de andre årstidene rent stilmessig. Se i stripa/karusellen hvordan vår, sommer og høst henger i salen.
Den foreldreløse" av Adolph Tidemann. Flere av hans verker regnes for å være blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840-1850 tallet. I særklasse står "Brudeferden i Hardanger" som han lagde sammen med Hans Fredrik Gude
"Motiv fra Farsand" av Frits Thaulow, det henger to malerier til av han i Gjesteboligen.
"Portrett av ung pike". Jorunn Sitje var en god venn av Karen Blixen og kjent for sine fargesterke bilder fra sin tid i Kenya. Hun har blitt litt glemt/oversett i norsk kunsthistorie, men på en vegg i Gjestboligen har hun fått sin velfortjente plass.
"Sittende kvinne" Kai Fjeld
Det er ikke bare maleriene som gir grunn til å ta en nærmere titt rundt om i "Gjesteboligen", det er også utsøkt håndverk det er verd å bite seg merke i.
Tredje etasje ble på 80 tallet ombygd til konferanseavdeling og Olav Kvåle fikk i oppdrag å dekorere veggene med vakker treskjæring.
Hvis man ser litt ekstra nøye på panelet i "Gråsalongen" legger man merke til disse utskjæringene. Hver enkelt panel har sånne symboler og er faktisk bumerkene til hver av de gårdene som leverte tømmer til renoveringen av Gjesteboligen.
En artig liten sak vi oppdaget var denne smijernslampa.
Munch fant vi også, men dog plassert litt bortgjemt.
Theodor Kittelsen er også representert med sin kunst i tillegg til flere som vi ikke har navngitt her.
Det ligger masse bilder i stripa/karusellen så ta gjerne en titt der også, men har du enda ikke fått anledning til å besøke Orkla Gjestebolig så vil vi absolutt anbefale å benytte anledningen neste gang den byr seg.
Red:RS
