www.meldal.no

Munnhellet sier at når ting er enkle å forstå, trenger man ikke være rakettforsker for å begripe dem. Hva så hvis man er rakettforsker? Er det da sånn at man forstår alt, liksom?

Even Drugli flirer. – Nei, det fungerer ikke akkurat sånn, sier han. – Dessuten er jeg jo ikke rakettforsker helt «på årntli», i hvert fall ikke ennå.

Rakettkonkurranse

Raketten Stetind som ble nummer to i årets konkurranse.

- Men du lager raketter?
- Ja, jeg gjør jo det. Jeg er med i en frivillig organisasjon som heter Propulse NTNU. Vi er omtrent 40 studenter som hvert år deltar i en amerikansk konkurranse som kalles Spaceport America Cup. Hovedmålet vårt er hvert år å lage raketter som kan nå en høyde på 30 000 fot, det vil si godt over 9000 meter.

- Hvor store raketter snakker vi om da?

- Årets rakett, som vi kalte «Stetind», var 15 cm i diameter og omtrent 300 cm høy.  Med den vant vi vår klasse i konkurransen, og vi ble nummer to av totalt 75 lag fra hele verden. Det var så kult! Konkurransen foregår ved at vi hver høst planlegger og designer raketten fra bunnen av. Vinteren og våren brukes til å bygge og teste delene. I juni drar vanligvis hele teamet og raketten til New Mexico for å presentere den og skyte opp. Grunnet pandemien måtte årets konkurranse foregå digitalt ved at vi overleverte designtegninger og presenterte raketten til dommerne i cupen. De forskjellige rakettene blir da vurdert etter bestemte kriterier og får poeng ut fra dette. Vi håper å faktisk få skutt opp raketten vår på et annet event i oktober, forteller Even Drugli.

Cup-bilde Spaceport America Cup 2019. 150 lag.

Drømmejobben

Han er 24 år og har ett år igjen før han er ferdig med mastergrad ved institutt for kybernetikk på NTNU. Med godkjent masteroppgave blir han sivilingeniør.

- Hva er egentlig kybernetikk?

- Enkelt forklart er det kontroll av styringssystemer. Jeg tok bachelor i automasjon ved universitetet i Ålesund. Da jobba jeg veldig hardt, så nå føler jeg at jeg kan ha det litt artig i tillegg til å studere. Det vil si å bygge raketter. Dessuten lærer jeg veldig mye av denne rakettforskningen som vi driver med, og jeg tror helt sikkert at jeg får bruk for erfaringene fra Propulse i framtida, sier Even Drugli.

 For han legger ikke skjul på at drømmejobben befinner seg i NASA. National Aeronautics and Space Administration er den amerikanske føderale etaten med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.

- Men det finnes mange andre steder der man kan jobbe med romfart, som er det jeg har aller mest lyst til å arbeide med.

Stativer for bakketesting av den store rakettmotoren ferdig sveiset. Even Drugli og Kristian Blom

Even ler litt. - Jeg er jo født i 1997, så jeg fikk ikke akkurat med meg månelandingen i 1969. Men jammen har jeg sett den mange ganger. Tenk at i løpet av en knapp tiårsperiode jobbet 400 000 personer med å få amerikanerne til månen. Tre prosent av det amerikanske nasjonalbudsjettet ble bruk til prosjektet, cirka 250 milliarder 2021-dollar. Helt uvirkelig, synes rakettforsker Drugli.

Tøff start på livet

Even Drugli ble ikke akkurat født under en lykkestjerne hva helse angår. Han er født med et syndrom som diagnostiseres hos 2-5 nyfødte per år i Norge. Syndromet kalles Beckwith-Wiedemanns syndrom og gir en rekke tilstander og symptomer. Allerede som nyfødt var det tvil om han noen gang kunne klare å gå. I årene fram til skolestart var det mange turer innover til leger i Trondheim, både for føtter og mage. Han hadde tre ganger alvorlig tarmslyng, og måtte fram til han var 14-15 år ta flere hensyn i hverdagen for å beskytte mage og tarm mot store påkjenninger, både fysisk og i matveien.   

Nå er imidlertid Even Drugli frisk og sterk og tenker svært lite på sitt sjeldne syndrom. – Jeg er egentlig helt frisk og merker svært lite til symptomene. Det er selvsagt noen småting, men relativt sett har det gått veldig bra, sier han.

- Hva vil fremtidige jobber være for deg? Og hvor?

-  Tja… Siemens er jo en mulighet. Og Kongsberg, som jobber med alt fra å utvikle båter til våpen. Automasjon og styringssystemer er sentralt ved begge disse fabrikkene. Men først skal jeg naturligvis prøve å få masteren til neste år. Og akkurat nå er vi i Propulse NTNU i gang med å utvikle neste års rakett til SA-Cup-konkurransen – med Simpro som sponsor. Jeg er prosjektleder på utviklingen av vår nye motor, og den blir så stor at raketten totalt vil bli opp mot seks meter. Det blir heftig stas, smiler Even Drugli, rakettforsker fra Langenglia, Løkken.