Rød grønn markering av Kvinnedagen
Mange gjestet Arbeiderstuggu den 8. mars.Arbeiderstuggu var fylt med både kvinner og menn som ville markere den internasjonale Kvinnedagen denne kvelden 8. mars.
09.03.2019 - Helga Romundstad
Kategori: Politikk, Likestilling
Hvert år stilles det spørsmålstegn til om vi trenger å markere den internasjonale Kvinnedagen. I Norge er menn og kvinner mer likestilte enn i mange andre land. Noen vil til og med hevde at likestillingen har kommet for langt. Det siste er nok arrangørene uenig. De politiske partiene Orkland AP, Orkland SV og Orkland SP gikk sammen om å markere 8. mars.
I sin invitasjon til arrangementet skrev de: Kampsakene har vært mange siden kvinnedagen ble arrangert for første gang i USA i 1908, og deretter vedtatt som en internasjonal markeringsdag i 1910. Mange kamper er vunnet siden den gang. Vi har likevel et godt stykke igjen, både nasjonalt og internasjonalt, før vi når målet om likestilling og likeverd.
Ellen Haugen Bergsrønning ønsket velkommen og ytret begeistring over at så mange hadde møtt opp. - Kveldens store oppmøte viser at Kvinnedagen fortsatt er aktuell å markere, mente hun.
Programmet for kvelden inneholdt seks appeller fremført av kvinner bosatt i Orkland. Disse var:
- Olga Irmina Ucińska, Orkland AP
- Razan Bitari
- Mari Storm Myrmæl, Orkland SP
- Semhar Yemane
- Anne Mari Svinsås, Orkland SV
- Elborg Solaas Tevik
Olga Irmina Ucińska var første appellant. I sin appell stilte hun spørsmål om blant annet hvorfor typiske kvinneyrker er mindre verdsatt enn typiske mannsyrker? Dette gjenspeiles i ulik lønn i de forskjellige yrkene. Ta for eksempel omsorgsyrker kontra håndverksyrker. - Kvinner har nå bedre utdanning enn menn, men likevel finnes det mange eksempler på at kvinner fortsatt er økonomisk avhengig av sine ektemenn, fortsatte Olga. - Kvinnene er også tapere i forhold til størrelsen på pensjonsutbetalingene, påpekte hun. Olga mener også det er viktig å bekjempe vold mot kvinner og at kvinnene selv skal bestemme over sin egen kropp,
Syriske Razan Bitari var neste kvinne ut. Hun kom til Norge for tre og et halvt år siden, er gift og har to barn. - Jeg jobber kontinuerlig med å utvikle meg selv, både når det gjelder min kompetanse, samt det å være en fri og uavhengig kvinne i Norge. - I Syria er det kulturen og tradisjonene som legger begrensninger på kvinnenes muligheter. Mange tror det er religionen, men det er ikke tilfellet, sier Razan. Hun får ofte spørsmål om hvorfor hun bærer hijab. Til dette svarer hun: -Normenn er født med ski på beina, jeg og andre syriske kvinner er født med hijab på hodet. Min hijab bestemmer ikke hvem jeg er, det gjør mine gjerninger, sa hun bastant med applaus fra salen.Representanten fra Orkland Senterparti var Mari Storm Myrmæl. Hun studerer spesial pedagogikk. - Våre tanker om fellesskap og likeverd mellom kjønnene blir alltid utfordret. Vi må være kritiske til hvordan makten mellom menn og kvinner blir fordelt i samfunnet. Det er ofte følelsesskapt hvordan vi tenker om hva som er rett og gal bruk av makt. Makt er som energi, det kan ikke forsvinne, kun endres, sa Mari i sin appell. Hun trakk også frem fordelingen mellom kvinner og menn i forhold til tid brukt i hjemmet. - Tenk om all den tiden kvinner bruker til å planlegge alt som skal til i et hushold, kunne vært benyttet til å realisere egne drømmer?, spør Mari, og viser blant annet til forfatter Emma Cline som skriver om dette temaet.
Semhar Yemane fra Eritrea fortalte at hun som ung jente ble gift og dermed ikke fikk tatt den utdannelsen hun ønsket. I dag bor hun på Løkken og har fem barn, deriblant to voksne døtre. - De skal selv få bestemme hva de vil gjøre med sitt liv, det kan ikke jeg bestemme, sa Semhar. - Som kvinne i Eritrea kan du ikke gå ut om kveldene, du kan ikke ha kjæreste og som gift blir du husmor på heltid. Her i Norge er det likestilling. Jeg kan jobbe og ta hånd om mine barn selv, avsluttet hun stolt.
Bilder: Olga Irmina Ucińska og Helga Romundstad
Tekst: Helga Romundstad