www.meldal.no

…Ja, da ha du hært på måkkåinn

at sæter-fjøsdær-håkkåinn

kainn få fram dinna låten

så stakkar'n kjem på gråten

Som gammelvaksinn kar

e bli oinnle rar

kvar gong e tek ti håkkåin.

E stryk me over kjåkkåin

og tenkje langt attendatt

og ønska e koinn vendatt.

E sjer en litin spøl,

ja, de æ nå visst me sjøl.

Kainn hænd at e va kailla,

og rømme fekk tu dailla.

Det ha så my å sei

kåinn som va seter’dei,

ho bessmor koinn det faget,

ho hadd set gode laget

med kyn og seterguten,

med kalven og med stuten.

Om kveiln ho va den sest

som seterfjøset læst,

og itj med staur og kråkkå,

men med en solid håkkå.

Deinn likast tå aill stengslo

på dær som går på hengslo.

I fjøset var det ro

og kyn dem ørta no,

ti ku-bjelloin så kløkk-det.

Det va så role økte,

det gjor så godt å kvile

tart dom skoill oppatt tile.

Om morgonon va ho føst

som håkkåin opp fikk løst,

stod slik i morgonljøsa

tart det vart liv i fjøsa

ho kom med bøttoin skranlain

tart e kom ettedranglainn.

Tå ky det va det sju’

og mjælkas skoill kvar ku.

Men det koinn vårrå leit nok

for fjøset va itj breit nok

når bessmor kom ti stakka

med bøttoin og med knakka.

Men kyn dem va så trøgg

når ho med krokåt røgg,

ho smaug se millom rompom.

Ho kom se fram poinn stompom.

Ho va itj tå de trælainn

som spenne kyn på hælainn

Det va itj tid te toill,

tå mjælk vart bøttoinn foill

og sila opp i spainna.

Så fekk e løst opp bainda

og slept kyn utom grinda,

det va nå jobben minn da.

Og kyn dem ha god tid.

Dem vesst vel dem va fri,

ha ro i morgonstilla.

Snart gikk “om dit” om villa.

Oss slapp å gang å gjet’om,

dem kom att, det e vet om.

E sjer ho Silkelin

likens ho Blomsterlin

ho Morlik og ho Merklett,

ho Eggaros, ho Ljøkslett.

Og Rosa ho va bjellku,

va nok den likast lell du.

Og det som no va att

va mækka, klatt i klatt.

Med sopelime og rukku

va da snart hele strukku

fersvoinne gjennom luka

som va te slikt nå bruka.

Med vatn vart det rent

og snart va alt lik pent.

Og no fekk e den æra

å steng og hå-att dæra

med seterfjøsdærhåkkåin.

Ja, tru du det fins måkkåin. 

Av Magnar Foss

Årbok 52, 2011. Meldal Historielag

Red: HSE