Sauebonden på Systovollan
Oddleiv Syrstadvold i sauefjøset sittPå tur i Resfjellet sommerhalvåret, er sjansen stor for å møte på sauene fra Systovollan, slik har det vært i mange generasjoner - men avlsoksen Angus kødder du ikke med, han er det kun bonden selv som får nærme seg.
06.11.2019 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Næringsliv, Bli kjent med..., Landbruk
Systovollan sau og kjøttfe, holder til på Syrstadbakkan. Et platå over dalbunnen i Meldal og Orkla, ved foten av Resfjellet med Trollheimen innen gangavstand. Dette området tråler sauebonde Oddleiv Syrstadvold gjennom systematisk flere ganger for året for å se til dyrene sine.
Oddleiv Syrstadvold tok over drifta av gården i 1999.
-Jeg har drevet med landbruk siden ungdomsskolen, da jeg brukte å hjelpe til på nabogårdene med melking og annet gårdsarbeid, det var fint å kunne tjene noen kroner, sier Oddleiv Syrstadvold.
-Senere ble jeg avløser blant annet på Prestegården, og fra 1999 drev jeg egen gård med sau og jordbruk ved siden av avløser-jobben frem til 2011.
Da fant jeg ut at livet var mer enn å jobbe, spise og sove, og slutta som avløser for å konsentrere meg om eget bruk.
Jeg hadde 200 vinterfora sauer i 2011 da jeg slutta som avløser. Så økte jeg på, og i 2014 hadde jeg 300, men da ble det for mye arbeid igjen, og jeg måtte redusere antallet.
I 2017 hadde jeg redusert til 230 dyr, og nå er det 190 sauer på vinterforing.
-Det har vært en travel høst, med bygging og restaurering, og så har det kommet dame inn i bildet og hun må prioriteres.
Mona har samme interesser som Oddleiv med en gård i Lensvika og 15-20 villsau og Grå Trøndersau som er en utrydningstruet rase, så det går mye i sauekjøtt.
-Mona er en særs god kokk, så vi lager alt som er mulig av sauekjøtt. Det kjøttet jeg skal ha selv, slakter jeg her på gården.
-Jeg liker å kalle meg sauebonde, stortrives med dette livet som jeg har valgt selv, og kan ikke se for meg å bli sittende i et boligfelt - Oddleiv Syrstadvold ler når han sier det.
Han er utdannet agronom ved Skjetlein videregående skole og har maskin- og mekanikerutdanning.
Da vi var der torsdag, 31. oktober kunne Oddleiv Syrstadvold fortelle at alle dyrene var kommet inn fra beite.
-Jeg har trålet hele området flere ganger men de siste sauene er ikke å finne, så jeg anser dem som tatt av rovdyr. I fjor var det så og si ikke noe svinn, men i år var det litt fler, jeg antar det er jerven som har tatt dyrene.
-Siden september har jeg slakta over 200 lam og har fortsatt 25 lam i fjøset som skal slaktes - og så er det klipping av sauene som står for tur.
"Meldal-Rennebu værring"
Syrstadvold sier at han er over middels interessert i avl, og seks av årets værlam har fått lilla merke på øret. Et merke som henger svært høyt og viser at de er godkjent for avl. På bildet ser vi tre av værlammene som skal på turné og pares med sauene til medlemmer i Meldal-Rennebu værring.
Meldal-Rennebu værring består av ni medlemmer, og vi har “væringssjå” med de beste kandidatene våre én gang for året. Da kommer det dommere og bedømmer ulla og sjekker hele dyret. Dyrene har stamtavle.
Aberdeen Angus
-Jeg kjøpte noen Aberdeen Angus for artighet, sier Syrstadvold når vi går fra sauefjøset og kommer til en annen avdeling som var bygd som garasje for 10-12 år siden. -Det er litt stas og i dag er det 18 Anguser her.
Angus begynner å kalve i januar-februar og frem til mai. Det er en hardfør rase, men om det er mange minusgrader, tar vi den inn i en egen avdeling i sauefjøset for å kalve.
-I august begynte jeg å bygge hus til Angusene. Det er et uisolert fjøs, og er like kaldt inne som ute. Men jeg er ganske sikker på at de har det like godt som kyr inne i vanlige fjøs.
18 Angus går på inngjerdet utmark om sommeren, og de ser jeg til daglig, man må holde på mye med dem for å holde dem sosiale. Det er bare jeg som holder på med angusen, avlsoksen på 1000 kilo kødder du ikke med.
-I 1999 da jeg tok over gården, hadde jeg to valg: Enten måtte jeg bruke noen kroner på å sette i stand bygningsmassen, eller leie ut.
Det siste var uaktuelt, så jeg begynte å bygge på i 2002.
-Jeg har bygd etter lommeboka, og i dag er jeg sjeleglad for at jeg ikke sitter med milliongjeld. Jeg har restaurert og bygget selv, men leid hjelp til grunnmuren på nybygget.
-I 1914 brant det gamle fjøset ned og året etter ble det bygd nytt. Huset fikk også noen brannskader, men berga unna brann.
Ingen vet hvor gammel gården er, men det har vært drift i flere hundre år, og jeg vet at det var drift på 16-1700-tallet.
800 mål utmark hører til gården, men jeg leier mer enn jeg eier, slik er det i dag, sier Oddleiv Syrstadvold.
Til gården hører også et laksevald skal leies ut for første gang neste sommer. Etter å ha fisket selv med noen kamerater i alle år, har jeg nå leid det ut for tre år.
Nå kommer jeg til å prioritere kjæresten fremover.
Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug