Selve mennesket må alltid være viktigst - man må føle trygghet

Morten Arne Lein slapper godt av på hytta i Resdalen

Det sier Morten Lein som vokste opp på Bjørnli den gang idrettsmiljøet der var voldsomt. Idrettsgleden og samholdet aldersgruppene mellom, dannet grunnlaget for et engasjement som sannsynligvis vil komme norske idrettsutøvere på alle nivåer til gode i årene fremover.


04.06.2017 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Bli kjent med..., Sport

Jeg møtte Morten Lein på hans hytte i Eldalen i Resdalen hvor han og kona Ingrid Stes tilbringer pinsa med Ingrid sin datter og Morten sin bonusunge, Kjerstine Aasterud og hennes venn Joakim Kvarsnes fra Malvik.

Morten er i utgangspunktet en mann som helst holder seg i bakgrunn og lar andre snakke med media. Men når han nå, etter å ha sagt opp sin stilling i Norges Skiforbund, har sagt ja til å la seg intervjue av lokalavisa, kommer engasjementet for det han brenner for tydelig frem. Han brenner virkelig for at hver enkelt idrettsutøver skal få en så rettferdig opplæring og konkurranse som mulig.

Gjennom sitt arbeid i Norges Skiforbund har Lein gått opp et spor hvor ingen andre har gått før ham. Man kan si at det er “nybråttsarbeid” han har drevet i 12 år med sitt arbeid som avdekket behovet for en stilling som ikke eksisterte før han fikk oppdraget med å hjelpe norsk hoppsport med å utvikle arrangementene i 2005. Prosjektet var ment å vare i tre år, men pågår fortsatt selv om Morten nå har trukket seg ut. En ny sjef er ansatt, men navnet er ikke offentliggjort av forbundet ennå.

 

IMG 6129

Morten under et hopprenn på Lillehammer. Foto: Ingrid Stes 

 

Jobben med å utvikle arrangementene og hoppsporten i Norge

Om stillingen sier Morten at det er et krevende arbeid, og kona Ingrid skyter inn; -jeg kan ikke finne en eneste dag hvor du ikke har jobbet. Selv om du har fri, er det alltid mail og telefon. Morten nekter henne å angi antall arbeidstimer, men medgir at mye av arbeidet i Norges Skiforbund gjøres frivillig, både av ham, og andre tilknyttet idretten på alle nivåer. Ingen i forbundet får lønn for det de gjør i helgene, så norsk idrett hadde brutt sammen hadde det ikke vært for frivilligheten, sier han. Og Ingrid, som er fra Belgia sier seg enig, og skryter veldig av den enorme dugnadsånden hun ser i norsk idrett. Selv er hun “heldigvis” veldig interessert i hoppsport og er ofte med på arrangementer, og bidrar mer enn gjerne der det trengs. -Det er et flott miljø.

I lokale hoppmiljøer i Norge hadde man god kompetanse og arrangerte gode mesterskap, men på nasjonalt nivå så man at det sto dårlig til med kunnskapen på området.

-Ingen brydde seg om Norges-cup i hopp, det var null interesse. Det var så dårlig at i 2005 var det kun to klubber som søkte om å arrangere landsrenn i hopp for junior og senior, sier Lein.

Det var da han fikk et treårig engasjement ved Norges skiforbund som sjef i et prosjekt for å legge til rette for norske hoppere, og lage et gjennomgående system for arrangere gode hopprenn.

Han fremmet på det tidspunktet en idé han hadde tenkt på i mange år. Han så at det å la barn konkurrere i aldersklasser er meningsløst, da det finnes store forskjeller på nivå i aldersgruppene. Han ønsket at hver enkelt skulle få konkurrere på det nivået befant seg. -Man må se på hvor langt den enkelte har kommet i utvikling, sier han engasjert.

Et eksempel på dette er hvis en 12-åring starter på hopptrening og da skal konkurrere mot andre 12-åringer som har trent i mange år allerede, vil han fort miste motet ved å alltid havne nederst på resultatlista. Ved å blande aldersgruppene etter utviklingsnivå, vil vi aldri få den samme nederst på lista. Alle vil kunne oppleve å stå øverst på pallen, uansett nivå. Dette kaller han for “utviklingsbasert trening”.

-Hele hoppnorge gjorde stor motstand  til å begynne med, og jeg fikk en god del telefoner angående det nye opplegget, forteller Lein. -Men nå som man ser resultatene av å ha praktisert dette noen år, er det ingen som vil tilbake til det gamle systemet med aldersbasert trening.

-Nå har andre idrettsgrener  begynt å følge etter , og jeg er svært spent på hvordan de greier å få det inn i sitt system, sier Lein. Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen sier nå at dette er den rette måten å jobbe på.

Lein har vært i ledergruppa i  hopp i mange år. Kort oppsummert har han gjennom disse årene vært annleggsansvarlig, hatt arrangementsansvar og koordinatoroppgaver for 267 NC renn, 34 NM hopp, 8 NM kombinert, 2 Jr. NM langrenn og 12 internasjonale arrangement.

Han har også hatt ansvar for å utdanne utstyrskontrollører, videomålere, hoppdommere og teknisk deligerte (TD).

Barneidrett

Morten Lein vil ikke at barn skal reise rundt på arrangementer i helgene, det er ekskluderende! Både fordi man fort blir lei av å reise i helgene og det at mange heller ikke har økonomi, eller den “støtten” de trenger, da dette er ganske krevende.

-Vi har overhode ikke fokus på resultater, -vi tenker kun utvikling.

Selv hadde Morten Lein ønsket at resultatlister ikke fantes annet enn på toppnivå. -Alt handler om utvikling, det å bli så god som mulig ut fra sine egne forutsetninger. -Ingentinger er mer urettferdig enn å konkurrere med alder, sier Lein og det er helt klart at hans idé om rettferdig bedømming hele veien, er svært viktig. Sønnen hans Erlend har sagt at faren snakket om dette for mange, mange år siden. Det viktigste er at folk kan ha glede av idretten - at denne gleden kan vare livet ut.

Man har innført en regel om at man må være junior (16 år) før man kan konkurrere i Norges-Cup.

Med det nye systemet hvor vi ikke fokuserer på resultater, men at hver utøver skal føle seg trygg ved bruk av “utviklingstrinn”, har vi klart å minske frafallet av unge hoppere. Og i fjor hadde vi flere som deltok på hopp på seniornivå, enn vi noen gang har hatt i Norge. Vi hadde 130 forskjellige seniorer som deltok på nasjonale konkurranser. Dette er vi i Norges Skiforbund svært fornøyd med. Vi har reist rundt i Norge i mange år for å snakke om dette og brukt enorme ressurser på rekruttering, spesielt på å få flere jenter til å begynne med hopp.

Lein tilføyer at med de gode resultatene NSF kan vise til, kunne dette opplegget vært spennende å prøve i skolen - utviklingsbasert undervisning hvor alle fikk utvikle seg i sitt eget tempo.

Veien til NSF

Hoppsporten er det som har stått hans hjerte nærmest da han via sønnen Erlings hopp-interesse  ble ført inn i det trønderske hoppmiljøet på 90-tallet. Selv har han drevet all slags idrett som yngre og hoppet mye i Bjørnlibakken og Lahtibakken som barn og ungdom, med rekord på 35 meter. Gleden over idretten var alltid tilstede selv om han aldri var best, det var det Egil Storholt som var.

Morten Lein var noen år skiformann og leder av driftskomitéen i Kløvstein. I to-tre år var han leder for Orklahopp og for hoppkomitéen i Sør-Trøndelag skikrets.

-Jeg fulgte jo Erlend hele veien og da han var 16 år begynte han i Trønderhopp i Trondheim. Da var jeg i skikretsen som hoppkomitéleder og kom inn i Trønderhopp senere. Kort sagt har det vært mye dugnadsarbeid og mange kurs etterhvert som behovene har meldt seg i kretsen.

Han har fått opplæring fra fire forskjellig administrasjonssjefer i skikretsen - også han som sitter i dag, og var etterhvert den som kjente det norske hoppmiljøet best av alle.

Selv om Morten Arne Lein har slutta i jobben, har han sagt seg villig til å stille opp hvis det skulle bli behov. Han sier imidlertid at han er svært fornøyd med det han har fått utrettet og føler seg egentlig ferdig med å jobbe i det hektiske miljøet. -Jeg er 65 år, og det er jo krevende. Det er en tid for alt, og jeg skulle jo i utgangspunktet bare jobbe i tre år, sier han og ler hjertelig. 

 

 

Hilde Stina Elshaug

 

Annonser


Medlemmer