Skjerva Bruk

 

I Meldal var det fra gammelt av mange gardskverner, men det var ingen skikkelig bygdekvern i kommunen.


23.05.2020 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: historie

Jon Syrstadeng, som midt i 1920-åra hadde tatt over heimgarden Syrstadeng som trettiåring, hadde planer om å bygge en moderne bygdekvern drevet av elektrisitet. Han syslet med planer om å bygge ut Sya, men ble sterkt frarådet av dem som kjente den. "Sya tåler ikke å se stjernene" ble det sagt. "Da fraus den".

Jon begynte å se på de andre bekkene i bygda og fant Mosbryndskjerva mest høvelig.

I 1926 kjøpte han fallrettighetene av Tonetta og Sivert Mosbrynd. Som betaling skulle de ha fri strøm og fri melder på kverna.

Det var Jon Syrstadeng selv som planla og ledet bygginga av dammen, rørgata og kraftstasjonen. Arbeidet med monteringa av maskiner og utstyr, samt. bygging av kvernhuset, satte han bort til andre. Maskinene ble levert og montert av firmaet Albert E. Olsen i Trondheim.

Dambygginga startet i 1926, og demninga ble støpt. Røra var bygget i tre, men nederst var det malmrør som gikk inn i maskinhuset. Rørledningen var ca. 200 meter og fallhøyden var 42 meter. Et problem som oppsto, var at røra måtte krysse bekken, og da ble det problemer med å dekke den til, men nederste delen av røra ble gravd ned.

Selve kraftverket, eller maskinhuset som det ble kalt, ble bygd i betong. Det ble støpt flatt tak, og oppå der ble kverna bygd.

Monteringa av de enkelte delene av kraftverket tok nokså lang tid, men ved årsskiftet 1926/27 ble lyspærene tent i grannelaget.

Verket hadde automatisk regulator, men når det var ekstra store forandringer på belastninga, måtte en håndregulere. Dynamoen hadde ved normal fart en effekt på 16 kw. Det er ikke så mye sett med våre øyne, men den gangen da strømmen stort sett ble brukt bare til lys, var det ikke så lite…

Mølla ble drevet med kraft direkte fra samme turbin som generatoren. Fra maskinhuset ble krafta overført til et sagbruk som ble bygd ved siden av maskinhuset. Sagbruket ble bygd ut omtrent samtidig som kvernhuset. Andre installasjoner som korntørke, kornrensemaskinene m.m. gikk også med remdrift direkte fra turbinakslinga.

 

Neste uke: Dambygging i 1939

Prosjektoppgave i arbeidslivskunnskap 1991 ved lærere ved Storås skole, Grete Kjøren og Laila Fagerhaug Grut.

 

Hele innledningen til saken kan leses i Årbok 43, 2002. Meldal Historielag.

Red. HSE

Annonser


Medlemmer