www.meldal.no

Deisa i asfalten

Roger Dragsten Moe fra LHL Hjerneslag Ung Trøndelag fortalte den dramatiske historien om da han fikk hjerneslag og hvordan han har kjempet seg tilbake og nå er student ved NTNU og lever et tilnærmet normalt liv sammen med sin kone som har vært og er en sterk støttespiller.

Dragsten Moe var før en aktiv fotball- og håndballspiller og håndballtrener. Han gikk på ski, turer i fjellet og drev innen fotobransjen på 90-tallet.

I en alder av 50 år, kjøpte han seg drosje og begynte i transportbransjen. Bedriften vokste raskt og bilparken like så. Han jobbet ofte fra syv om morgenen til 23 om kvelden, noe som førte til et dårlig kosthold med mye bensinstasjonmat.

-Planen var å begynne med å importere vin som 55-åring, …så smaillt d! 

-Jeg hadde ikke merket noe til at jeg ble syk, for det hadde bygget seg opp gradvis.

-Det var midt i Trondheim og jeg satt i bilen og ventet på kona. Da jeg skulle åpne døra for henne deiset jeg rett i asfalten. Roger var heldig og kom til St. Olav's Hospital i løpet av 15 minutter. 

Mista synet

I to hele dager etter hjerneslaget var synet borte og de få ordene han klarte å si, kom på engelsk. Gradvis har han bygget opp språket og ingen som hører han nå kan tro at han for noen år siden måtte lære å snakke nærmest fra bunn.

-Etterhvert blir du redd for hva som kommer til å skje. Kona har jo fått litt mer arbeid. Du blir veldig praktisk av å være syk ler han.

-Du får skyldfølelse fordi du tror det er din egen skyld- og det er det jo også, føyer han til.

-Faren min tok det veldig tungt at jeg fikk hjerneslag. Han døde av kreft én måned etter at jeg kom hjem fra rehabilitering. Jeg har tatt mange runder med meg selv, og sliter fortsatt med det.

På plansjen står det "Røverspråk og stammeskikker"

Roger sier at det er en enorm kommunikasjonsbarriere mellom pasient og lege.

-De snakker et slags røverspråk som er vanskelig å forstå for en som har mista taleevnen og ikke kan gjøre seg forstått selv. -Det hadde vært fint om de ikke sto i et hjørne og tiska på latin når man lurer på hva som har skjedd. 

Satte seg to mål

Mål nummer 1: Å komme i arbeid

Mål nummer 2: Å gå én kilometer. 

Mål nummer én har Roger for lenge siden oppnådd, etter litt motstand fra Nav som ville at han skulle bli uføretrygdet. Han bestemte seg for å begynne å jobbe med rehabilitering. Han har selv vært på rehabilitering flere steder, men uten familien hadde det vært vanskelig. Hunden hans har også vært en fantastisk støtte. 

-Mål nummer to jobber jeg fortsatt med. Jeg har klart å gå bortimot én kilometer med god hjelp og støtte, og hvem vet om det er mulig å få til. Jeg kommer i alle fall ikke til å slutte å trene selv om kona syns at jeg burde prioritere å trene mer enn tre ganger for uka i stedet for å jobbe så mye som jeg gjør.

Roger Dragsten Moe jobber som nevnt i LHL Hjerneslag Ung Trøndelag som ble etablert i 2017.

-Vi er 50 medlemmer som møtes for å snakke om ting som er vanskelig å snakke om med familie og helsepersonell. Det handler ikke om å greve seg ned i sykdommen, men hvordan vi skal få en bedre hverdag selv og med familien. Vi tilbyr ingen løsninger, og det hender vi må kontakte helsevesenet etterpå.

Vi har noe som heter "likemannstjeneste", er tilgjengelige på telefon, men kan også komme hjem til deg. 

Er ikke syk

-Jeg hadde hjerneslag én dag. Nå lever jeg med konsekvensene av det, og har en arbeidskapasitet på bortimot 100 prosent.

Dette sier Dragsten Moe selv om han lever med konstante smerter hver dag. -Det er nesten bra at de er der hele tiden, for da er blir kroppen så vant til dem. Man lærer å leve med det. Jeg har bestemt meg for å gjøre det beste ut av de forutsetningene jeg har. Jeg er frisk, så får de andre si hva de vil om det. 

Jeg reiser selv hvor som helst med både buss, tog og fly og møter utrolig mange hyggelig mennesker og merkelige situasjoner. Om jeg skulle gjort som forventet og latt meg frakte rundt som en potetsekk, hadde jeg gått glipp av utrolig mye moro. 

Kommunelege Ingri Storås Einum.

Kommunelege Ingri Storås Einum redegjorde for lege- og beredskapssituasjonen i Meldal. Hun snakket blant annet om symptomer på hjerneslag som kan være nedsatt balanse, synsforstyrrelser og plutselig innsettende hodepine. 

Einum presiserte veldig sterkt viktigheten av å ringe 113 hvis noen av symptomene inntreffer - ikke se det an!

Fysioterapeut Annette Odden snakket om rehabiliteringstilbudet i Meldal

Fysioterapeut Annette Odden gav oss en grundig innføring i hvordan man jobber med hjerneslagpasienter i Meldal. Man har en god tverrfaglig oppfølgning og henter inn fagkompetanse som for eksempel logoped, ved behov. Hun sa blant annet at for yngre slagpasienter er det ofte utmattelse som gjør det vanskelig å komme i arbeid. Rehabiliteringsprosessen bremses ved depresjon. 

Leder i LHL Meldal, John Esten Skjærli ledet møtet og delte ut en ny brosjyre om hjerneslag som han ønsker at flest mulig skal lese. Kunnskap om hjerneslag kan redde liv

Historien om Helene og Tor kommer senere

LHL er medlem av meldal.no

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug