www.meldal.no

Paviljongen som representerte Norge på verdensutstillingen i Chicago i 1893 er kommet hjem til Orkanger, der den ble bygget ved Strandheim Brug for 123 år siden. I øyeblikket pågår rengjøring og istandsetting av bygningskomponentene.

En ivrig dugnadsgjeng bestående av vel 30 mann, hovedsaklig pensjonister, har gått løs på oppgaven med liv og lyst. Planen er å ha Thamspaviljongen som den nå kalles, ferdig gjenreist på Bårdshaug-platået til Orkangerdagene i juni 2017.

Både i Meldal og i Orkdal pågår det også en dugnadsinnsats i tømmerskogen. Bønder har i vinter vært på jakt etter stor og tettvokst furu i sine skoger. De har vært i aksjon med motorsaga, gamle furukjemper skal bli nytt og solid underlag for stavkirkekopien.

Nederst på paviljongbygningen ligger bunnramma på såkalte halvklovninger. En halvklovning er en stokk som er delt i to, på langs, og brukes med rundsiden opp. Diameteren må være minst 40 centimeter.

Halvklovningene er mest utsatt for fuktighet og råte. Det førte til at disse ble støpt i betong før stavkirkekopien ble gjenreist i Little Norway i 1935.  Nå skal bygningens trefundament tilbake til det opprinnelige, slik det ble levert fra Strandheim Brug.

Den gangen tok Christian Thams storfuru fra Rabboren på Geitastranda. Nå vil furustokkene komme fra Dragset- og Steiamarka i Meldal, samt fra Lefstadmarka i Orkdal.

Ola Lefstad tok ut den første furua til formålet. Han ble selv overrasket over å finne denne midt inne i en stor granskog. Det var den eneste storfurua på hans eiendom.

- Jeg synes det er fascinerende med stor furuskog, den har en egen aura, og denne ene ble felt med andakt og følelse, sier Ola og tilføyer:
- Det var ikke bare enkelt å få den til gards gjennom 1,5 meter puddersnø. Men det er artig å kunne bidra til et fantastisk og viktig prosjekt.

Nylig var Anders Dragset på setereiendommen i Dragsetmarka og felte fire kjemper. Den største hadde en diameter på 65 cm og alle var rundt 180 år. Her var det mulig å få ut enlengte stokker på seks meter.

Dugnadsleder i Prosjekt Heimatt, Oddmund Stenset, var også med på fellingen av storfuruene.  

- Dette er moro, neste utfordring blir å sette dem i dreiebenken hos Sande Hus og Hyttefabrikk på Berkåk, sier Oddmund.

På spørsmål om Anders hadde spesielle tanker ved felling av disse kjempene, svarer han:  - Det er godt å vite at disse blir tatt vare på, i lang tid.

Anders var tidlig på befaring i marka for å finne store nok furuer, og kjørte også opp traktorvei for å få hardt underlag for transport til hovedvei. Det var i siste liten han og sønnen Erik fikk tømmeret fram før snøføret forsvant.

Erik Steigen tok ut de siste stokkene for halvklovningene i fundamentet. I Steiamarka er det også mest gran, men Erik fant også furukjemper egnet for halvklovninger, og traktorføret var brukbart.

Erik likte å ta ut disse gamle furuene.

- Jeg vet de går til et godt formål, konstaterer han.  - Nå er alt klart for transport til dreiebenken - skulle vært moro å se på, mener han.

De dreide stokkene blir senere skåret på langs før de skal hjørnelaftes i paviljonglageret - også et krevende håndverk.

- Dugandes folk er velkommen til å gjøre en innsats her også, er oppfordringen fra dugnadssjef Stenset.

Prosjekt Heimatt har både gjennom foredrag og annonsering fått god respons fra folk som vil bidra til gjenreising av dette varige minnesmerket for håndverkstradisjonene og starten på industrihistoria i dalføret. Men det er plass til flere.

Ønsker du å hjelpe til er det bare å ta kontakt med enten dugnadsleder Oddmund Stenset eller prosjektleder Olav Sigurd Kvåle.