www.meldal.no

Men terrenget var så bratt og uframkommelig at det syntes umulig, og alle forslagene ble for dyre. Jon Syrstadeng tenkte en tid på å sette i gang kraftutbygging i Sya, men ble frarådet. Han bygde ut Mosbryndskjerva i stedet.

Men Systobøndene mente at Sya måtte bygges ut.

De fikk tak i en nordmøring som var namnspurt. Han skulle prøve å finne en trase for rørledningen i ulendet. Han hadde prøvd seg mye med den slags arbeid, men i Sya syntes han det var helt umulig. Han gav først opp, men fant til slutt en løsning, og etter hans plan ble utbygginga gjort.

Hvem skulle koste anlegget? Hele Midtbygda fra Snoen helt til Reberg, på begge sidene av elva, kom sammen til møte. Resultatet ble at flertallet ville ha en fagmann til å utarbeide en byggeplan og beregne kostnadene. Det ble lagt frem kostnadsoverslag, men det ble så dyrt at det skremte alle fra å være med.

Men Systobøndene ble ikke skremt. Etter å ha forhørt seg hos praktiske menn, satte Erik E. Syrstad, Ivar Syrstad og Olaf Syrstad i gang med arbeidet. Disse tre tok sjansen, kostnadene og arbeidet. Det var Olaf Syrstad som eide det meste av fallrettene og grunnen der røret måtte legges og kraftstasjonen bygges. Han sa seg villig til å stille alt dette til disposisjon, - gratis, til verket gav overskudd. Når driften av anlegget kom på plussida, skulle gården hans ha fri energi til lys og drift av gårdsmaskinene.

Høsten 1928 startet arbeidet opp, og de fikk den fire meter høye inntaksdammen ferdig før vinteren kom. Dammen ble satt i et bergtrong med fast fjell i bunnen og harde bergvegger på begge sidene, - med muligheter til å bygge på dammen mange meter om det skulle bli nødvendig. Dammen demte opp stillvannet et godt stykke innover bekkfaret, for det var flatt innenfor inntaksdammen.

Det var stor vannføring om sommeren, en om vinteren var det verre. Det var ingen naturlige reguleringsmuligheter, men for å skaffe større reguleringsmuligheter, men for å skaffe større reguleringsmuligheter ble dammen påbygd i 1934 og 1937.

En stenete og skranglen markaveg gikk innover markene fra Systogjerdet. Etter den måtte de kjøre sementen til dammen, men sten og grus til støpen fant de i elvaøra ovenfor dammen.

Uttaksrøret gikk ut fra bunnen av dammen. Det ble lagt attmed bergveggen på bukker av tømmer. I ei bergtå som stakk fram måtte de lage ei skjæring, og så gikk røret videre nedover langs bergveggen på inntil 10 meter høye bukker.

Fra dammen var det 12 toms og 10 toms trerør, men med 8 toms malmrør der fallet begynte for alvor.

Fallhøgda var hele 158 meter, så vannmengda trengte ikke være så stor.

Oppstartinga av verket gikk fint. 1. oktober 1929 var verket i gang, og det var 10 abonnenter som var tilknyttet verket fra starten. I løpet av 1930-årene var det ca. 30 abonnenter tilknyttet Sya Kraft og ca. 75 i årene etter krigen.

Kostnadene til utbygginga kom seg på ca. kr. 30.000. Det var meget rimelig for en så stor og krevende utbygging, men det var en utrolig egeninnsats. Et tilsvarende kommunalt anlegg ville kostet det mangedoble. Ivar Syrstad ble valgt til selskapets første formann og kasserer.

Et tilbakeblikk:

 - Den 29. oktober 1928 hadde de tre eierne møte, og ingeniør Johnsen og ingeniør Ruth møtte personlig og kom med anbud. Sya Kraft, som selskapet ble kalt, fikk tilbud på kjøp av turbin, regulator og generator til en samlet sum på kr. 10.000. På møte samme dagen forelå tilbud fra Follerø Sagbruk på levering av trerør. Det ble vedtatt å bestille 225 meter av hver dimensjon - 12 toms og 10 toms.

I nytt møte 22. november med ingeniør Jamtland fra Siemens A/S ble det gjort avtale om kjøp av turbin og generator for til sammen kr. 6.300.

I 1937 ble det innsatt en ny turbin og generator av samme type og størrelse for å øke strømproduksjonen. I møte 13. april 1929 meddelte formannen at pengene var oppbrukt. Det ble da vedtatt å søke om forhøyelse av lånet til kr. 30.000.

Som sikkerhet stilte de gårdene sine i pant.

I løpet av 1930 ble det kjøpt inn 3500 kilo kobber til en samlet pris på kr. 4.100. Det ble behov for mer penger, og eierne kausjonerte for et lån på kr. 3.000.

Da det var satt opp stolper og lagt ledninger på alle tre eiendommene uten erstatning, ble eierne enige om at de skulle gi seg selv erstatning i forhold til den skaden de var påført. Skadeerstatningen ble fastsatt en gang for alle:

I driftsåret 1931 ble det kostet på verket en del, - hovedsaklig til nybygging av linjer, men året ga likevel et disponibelt overskudd på kr. 1.500 som ble delt mellom eierne med kr. 500på hver.

I 1937 ble det (som for de andre kraftverkene) kjøpt inn vipper, eller målere til de fleste abonnentene. Energien ble solgt etter tariff. Hvis krafta skulle brukes til lys, strykejern og radio, kostet årsabennementet kr. 200. Hvis en ville bruke krafta fritt, måtte en betale kr. 240 pr. kW.

Hver abonnent måtte betale kr. 16 pr. år i leie av måler. For vipper var leien fra 3 til 5 kroner. I 1937 ble det innsatt en ny turbin og generator av samme type og størrelse for å øke strømproduksjonen.

Det måtte også kjøpes nytt anker til dynamoen. Det ble også inngått avtale med firmaene Siemens og Kvaerner Bruk om levering av et sett nye maskiner til kraftstasjonen. Pris kr. 10.500.

I 1953 ble Sya Kraft solgt til Meldal kommune Kraftforsyning, som solgte maskinene og og la ned verket. Salgssummen var kr. 60.000. Da verket var så og si nedbetalt, ble summen delt mellom eierne.

Neste uke: Spjøtåa

Prosjektoppgave i arbeidslivskunnskap 1991 ved lærere ved Storås skole, Grete Kjøren og Laila Fagerhaug Grut.

Hele innledningen til saken kan leses i Årbok 43, 2002. Meldal Historielag.

Red. HSE