www.meldal.no

Gudrun tenkte seg barndommen

Her ligger det: 

Hun så for seg far der han sto bøyd over tretrauet i golvet og knar deigen - alltid om kvelden før: 

-Far, som bestandig gikk i gummokalosjer med labber inni, begynte fyringa i femtida om morgenen.

Her ser vi bakeren med kista som ble fylt av mjøl og mauk om kvelden, og bearbeidet til deig som sto over natta til heving.

Omnen (til høyre) som var fylt av ved, ble tent ved fire-fem-tida, slik at den var god og varm til bakinga var ferdig til steking.

Når omnen var oppvarma, tok han ut kullet og sopa ovnen rein med koster med store bløte sekker. det var godt vi hadde Skjerva rett utenfor der vi henta vatn. 

Boller, kringler og wienerbrød ble stekt på plater, mens storbrød ble stekt direkte i omnen. Emnene ble veid på skålvekt med lodd etter hvor stor emnene skulle bli. Kringlene og "millomatkaku" ble stekt på store plater.

Rundomnen med jerngryte, som står ved sida av den smurte, store omnen, ble nytta til koking av kringler, berlinerboller og lignende.

Boller som ble usolgt en dag ble tørka til kavring dagen etter.

Hun mintes også hvor fint de hadde det om sommeren.

-Om sommeren flytta mor kjøkkenet ut på en gammel lasteplatting. En gammel ovn ble montert, og med bølgeblikk over, ble dette "sommerkjøkkenet". Og i gryta som var murt ved elva, vaska hun klær.

Vi hadde bestandig to griser som ble bortskjemt med mye god mat. Alt som far sopte av brettene etter steking gikk rett i grisematkoppene. Ei tid hadde vi også ku.

-Har dere hørt om sølvrevene til Ola Lilleås som var så kresne at de bare spiste bakerens skonrok fylt med kjøttdeig?

-Vet dere hvor bakeriet egentlig kommer fra?

-Ja, det var vel det gamle eldhuset på Moen gard, der Sørmofamilien bor, som ble bakeriet.

Rommet med storomnen og lageret er fra eldhuset på Moen, resten er tilbygg. Huset som sto da far kom hit, ble sia til bolighus, butikk og kafé. På kaféen var det bare ett bord.

-Og noen var inne og kjøpte brød og kaffe?

-Melkekjørerne var ofte innom og kjøpte seg kaffe. Drengene som kjørte melkelass med hest og vogn, hadde ofte ikke råd, eller tid til å kjøpe seg noe. hvis melkekjørerne tok med seg brødvarer opp til "Godtkjøp" på Kvamsgjerdet, fikk de ofte en pose for umaken av "bakerkjerringa", som mor ble kalt i bygda.

-Jeg husker en bonde ringte og mente at det var han som burde fått brøda siden det var han som eide hesten!

-Men det gikk også brød til butikker og andre utsalg?

-Melkekjørerne tok også med brødvarer nedover Drogsetmoen og leverte på butikken Wold & Co.Kringlene og tekakene ble levert i trekasser. Når butikken gikk lens for brød, måtte vi ungene ta dragarvogna, lesse på varer og skyve den foran oss til Drogsetmoen. Brødvarene ble sendt oppover med Svinsåsbilene til Å. (Jon Svinsås hadde bilverksted på nabotomta der det også var bilfirma). Vi hjalp til i butikken lenge før vi begynte på skolen. Jeg husker ennå at det kosta to og et halvt øre for bollene og vasskringlene.

-Vi husker godt alt mjølet som kom fra byen i store, hvite lerretssekker. Sekkene ble etterpå vasket og sydd til bakerklær - bukser og forklær. De passet også ypperlig til laken og undertøy. -Du husker vel historien om den gangen da golvåsene svikta under det store møtet i det gamle kommunehuset (skolen) i Meldal. Gammeljordmora som var der, ble hengende fast med baken i været, og på underbuksa sto det: fri frakt fra Hamburg.

-mor var forresten også en stor tilhenger av IL Dalguten. Derfor fikk laget oppbevart utstyret sitt hos oss. Alltid etter kampene på Heggøya kom spillerne og publikum innom og kjøpte brus på butikken, raubrus, vørterøl og lansdøl. Jeg husker best dropsene som ble solgt i treliters-spann.

En gang var det jubileumskamp mot Ranheim. Da kom spillerne fra byen kvelden før og låg over hos oss. Gjett om det var stor stemning!

Butikken var alltid åpen og døra aldri låst.

-Far bakte mest kringler og tebrød, men vasskringlene var nå ekstra gode. Det var vanlig gjærdeig som ble laget til småkringler. De ble lagt på lange, svære trefjøler som ble båret ut til et varmt rom for etterheving. Etterpå var det jobben min å legge dem på mindre fjøler. Så bikket vi dem oppi ei gryte med kokende vatn. Kokinga gjorde at det ble ei fin skorpe på kringlene. Så ble de tatt opp med et dørslag for å bli lagt på store brett til steking.

Fru Støren som var formann i Sanotetsforeninga, kjøpte en ladning vasskringler til hvert årsmøte. "Storkringla" som far bakte, var også veldig god med melis og sviskefyll inni.

Tekaka ble kalt "millommatkaku". 

"Kronaskaku" kostet en hel krone

"Beninger" var brødvarer som bøndene måtte ha med seg i begravelser og andre lag. Det er ikke rart at begravelsene ble kalt "kjøpkakulak"

Mellom fars gamle papirer fant jeg en bestilling til jul fra en bonde. Ei kiste skulle fylles opp med 30 storbrød og flere tekaker. Det var visst mange karer på den garden. Betalinga var ved, og det trengtes det på et bakeri.

-Tenk at det har gått over 60 år siden mor og far og vi ungene holdt til i dette huset ved Åsskjerva. Selv om bror Olav bygde på det, så er det meste slik det var da det ble kjøpt i 1910.

Etter referat ved lærer Randi Bergersen.

Årbok 46, 2005. Meldal Historielag

Red: HSE