www.meldal.no

Et gledelig høydepunkt var at Å samfunnshus var fylt til randen så matserveringa måtte foregå uti gangen. Selvsagt var det mange aktører, men det var mange som var «bare» publikum. Det var et publikum som visste å sette pris på gode og morsomme framføringer.
Løkken Musikkorps var ikke mer beskjeden enn at de både åpnet og avsluttet konserten. De bød på mye fin og variert musikk og vi fikk møte flinke solister. Jørn Bjørnås på saksofon er vi godt kjent med, men Julie Hosøg på trompet og Andreas Lund på trommer var nye bekjentskaper. Alle tre gjorde jobben sin på en utmerket måte.
Løkken Musikkorps har fått seg nye dresser/uniformer, og min mening er at de er både praktiske og kledelige. De skal fortsatt bruke de «gamle» uniformene når uniform kreves, men de spiller mange konserter der ordinære uniformer ikke er nødvendig. Som på nyttårskonsert.
Dirigent Stan Rødskjær er en ressurs både for Løkken Musikkorps og for musikklivet i bygda. Han er en flink dirigent, arrangerer musikk og får korpset til å yte sitt beste. At de leverer musikk av høy kvalitet, er det ingen tvil om. Litt ekstra underholdning er det å følge med dirigenten når han utøver jobben sin. Han bruker hele kroppen!
Ragnhild og Hans Christian Borchsenius var kveldens konferansierer, og kvelden var i gode hender. De hadde fått en tilleggsjobb med å dele ut noen utmerkelser. Løkken Musikkorps er medlemmer i Norges Musikkorps forbund og fem korpsmedlemmer fikk fortjente medaljer derfra. Randi Fossmo, Solfrid Gulla og Heidi Snuruås fikk medalje og diplom for 40 år i korps. Signy Thomassen Stendal og Kåre Svartbekk fikk medalje og diplom for 50 år i korps. Meldal.no er imponert og gratulerer!
Etterpå ble det en livat stund med Meldal spelemannslag. De hadde økt besetningen siden sist jeg hørte dem, så det betyr vel at de er god på rekruttering. Takk til Lars Snoen som tok initiativet.
Vokalgruppa Caritatis var halvert fra romjulskonserten, men det hørtes ikke ut til å bety noe. Det er kraftige stemmer som står godt til hverandre og er god på uttale. Det er bare å lene seg bakover og lytte.
Meldalstoraderen under ledelse av Åse Jødal er ikke så mange de heller, men de hadde fått forsterkning fra Østlandet. Og for oss som liker torader, var det ikke mulig å unngå å trampe takten.
Pause med kaffe- og loddsalg er obligatorisk. Det koster å drive et korps (og kjøpe nye uniformer). Begge deler gikk strålende og korpset var fornøyd.
Etter pausen dukket det opp et nytt bekjentskap for meg, men jeg tror det blir mange ganger framover jeg får høre Lea Angelica Grazulyte. Hun synger opera, og hvordan tenåringsjenta har greid å opparbeide seg en slik stemmeprakt, går over min kompetanse på sang. Det var en stor opplevelse å høre henne. Hennes tolkning av Pia Jesu kommer jeg ikke til å glemme så snart.
Edelweiss brass begynner vi å bli godt kjent med, og på søndag ble de bedre og bedre for hvert nummer de spilte. Det var både julesang og Tyrolermusikk. Det blir litt bevegelse i hele kroppen når en lytter til musikken deres. Dedikerte korpsmusikere er de hele gjengen, så Gro Løfaldli har en enkel jobb med å lede dem.
Meldal songlag vokser i antall og har et flott repertoar som de fornyer stadig vekk. Kristin Samskott er en solist som absolutt er et pluss og under sin dirigent Gunvor Hoset Lykkja øver songlaget inn spennende sanger og holder et høyt nivå. Det er bare å lukke øynene og kose seg når de synger.
Meldal trekkspillklubb er en samling eldre, alvorlige menn som liker å spille trekkspill og behersker det godt. Leder Lars Snoen har rekruttert noen dit også. Nytt for meg var trommeslager, og gitarist og vokalist har heller ikke vært med så lenge. Sitt alvorlige utseende til tross, de spiller gladmusikk og vokalist Jarle Dombuhaug fikk med seg publikum på allsang.
Det er trivelig å være på nyttårskonsert og oppleve at vi har så mange lokale underholdningskrefter av god kvalitet. Flere av gruppene var en blanding av alle aldersgrupper, alt fra tenåringer til Otto Dragset som 6.februar fyller 93 år.

Lydmann Stein Flatås sørget for at alle fikk lyd.