Ble tidlig koblet til norgeshistorien

Erik Svinsås-Loe har vokst opp med historien rundt Losgrenda og trenger ingen oppslagsverk, eller stikkord for å fortelle den videre.

Mange har fattet interesse for historien om vikingene som bodde på hjemplassen til Erik Svinsås-Loe.


31.05.2019 - Hilde Stina Elshaug
Kategori: Bli kjent med..., historie

Morkne manneben i jorda

på den gamle garden Lo,

og de skrivne bispeorda,

prova: Her ei kjerke stod.

 

Verset er fra Medalssongen, skrevet av Olav Krog i 1958.

 

På den gamle gården fra sangen, bor blant andre Erik Svinsås-Loe med katten Petra i dag. 

Erik Svinsås-Loe gikk på Fossen barneskole der de ofte sang Medalssongen hvor læreren valgte ut vers som var lokal for skolen. Dette var like pinlig hver gang for en beskjeden gutt som ikke syns noe om at elevene i klassen snudde seg og så på ham mens de sang. -Da satt jeg der rød som en tomat sier Erik lattermildt - nå er han en trygg og arbeidsom kar i sin beste alder og jobber som lærer ved Meldal videregående skole. 

Erik fikk tidlig odel på gården, da hans eldre bror omkom i en ulykke til sjøs som 20-åring i 1969. Faren var aldri heltidsbonde, men hadde arbeid i byen.

-Da jeg startet opp var det et helt annet miljø med heltidsbønder og folk på gårdene. Med den raske utviklingen av gårdsdrifta, måtte man ta en beslutning om å gjøre større investeringer, eller fase ut. Å være gårdbruker i dag kan også være ganske ensomt, så jeg tok universitetsfag med pedagogikk på fritida og begynte som lærer i 2006. 

I dag har han åtte til ti ammekyr pluss noen ungdyr i fjøset. De er av rasen Herford, som er en rase som greier seg godt sjøl. I tillegg har han fire sauer som bidrar til å vedlikeholde beitet på Jungfjellet. Alt på gården er økologisk.

I år blir han med på et pilotprosjekt hvor man for første gang skal prøve "elektronisk inngjerding" av sau på beite. Dette gir store muligheter for utnyttelse av beitemark da man ikke trenger å sette opp gjerde og kommuniserer med GPS via telefon. Teknologien er utprøvd og godkjent på geit. 

 

IMG 3583

Huset til Erik Svinsås-Loe ble bygd ut i 1928.

 

-Vi har blodslinje tilbake til 1700-tallet, en del nevøer og nieser har tatt over eiendommer oppover tia, svarer Svinsås-Loe på spørsmål om hvor langt tilbake slekta hans har bodd på gården.

-Det røde huset ved siden av, er satt opp i 1905. Vi vet ikke hvor gammelt det hvite huset er, men det ble tatt ned og satt opp med nytt bygg i midten i 1928. Det var et “klyngetun” her og jorda var delt opp i små teiger. Ved mekanisering av jordbruket ble det ordnet med jordskifte og større jorder.

IMG 3580

"Her låg Lo kapell frå mellomalderen til kring 1589. Folket frå gamalt har stridt seg fram. Kristus var med oss i verket." Buret ved monumentet ble brukt som militærdepot under Napoleonkrigen.

 

I 1946 ble monumentet satt opp på Lo.

-Etter 2. verdenskrig var det svært viktig å få frem nasjonalfølelsen, forteller Svinsås-Loe.

Kirka sto på Lo fra 1200-tallet til godt ut på 1500-tallet. Det ble antagelig bare besluttet å rive, da den ble nedlagt og ny kirke ble bygd i Grøtte. Dessuten inneholdt den katolske symboler som man ikke ønsket å bevare.

 

-Buret stod tidligere der garasjen er nå. Det ble brukt som militærdepot under Napoleonskrigen. I 1801 ble det frykt for britiske angrep etter krig, og Storbritannia blokkerte norske havner. Danmark/Norge gikk i allianse med Napoleon. Fransk var det militære språket, som man kan se over knaggene inne i buret.

-Når man går og vasser rundt i historien blir det hverdagslig, sier Svinsås-Loe som egentlig er utømmelig når det gjelder historien rundt hjemplassen sin. -Min gode nabo, Erik T. Loe har stor kunnskap om denne historien, forteller han.

 

-Ola Løseth har dykket dypt i lokalhistorien og bidratt til å få historien opp i dagen.

-Hele historien fra vikingtiden finnes i Snorre-sagaen og Løseth har gått gjennom Olav Tryggvasons saga, og tatt ut alt om Eirik Jarl og Torleiv Spake.

Erik Svinsås-Loe har hele historien på løse ark hjemme, men tror ikke den finnes mellom to permer ennå.

Han sier at man sannsynligvis har drevet tradisjonelt gårdsbruk på Loe i vikingtiden. De hadde omtrent de samme husdyrene som man bruker i dag; sau, gris, geit, hund, katt, hest, kyr og kanskje høns. De dyrket blant annet korn og urter.

-Man fant også en skalle under huset for noen år siden. Skallen stammer fra en massegrav etter svartedauen, så teksten fra Medalssongen treffer godt.

-Hvis man graver en halv til to meter under jorda, er det stor sannsynlighet for å finne rester fra vikingtiden. Her er funnet knapper og pyntegjenstander, samt mynter fra 1700-tallet. Er gjenstander eldre enn fra 1536, er de automatisk fredet. Vi har levert inn noen, sier Svinsås Loe.

-Et spinnjul fra 900-tallet ble funnet av en hollender som jobbet som utvekslingsstudent her i 1961. Det er på museum nå. Det er ikke gjort utgravinger her, men det er sagt at man skal melde fra om man skal grave i området. 

 

IMG 3577

Erik viser frem stedet hvor hollenderen fant gjenstand fra vikingtiden. Med all sannsynlighet var bebyggelsen oppe i lia ved bekken, da det er gjort funn i området.

 

-Her forteller Erik Svinsås-Loe historien om to "store menn" som bodde på gården i vikingetiden. Det blir en kortversjon basert på notater gjort underveis. Erik har også kunnskap om "skjoldemøyer", men det kommer ikke med her:

-Håkon jarl var far til Eirik Jarl.

Da Håkon var på reise til Gudbrandsdalen møtte han ei trellkvinne som året etter kom til Lade med et guttebarn - deres sønn Eirik. Hun hadde ikke mulighet for å ta hånd om selv, og mente gutten ville få det bedre hos faren som var en mektig mann.

Håkon jarl tok imot barnet, og reiste til sin gode og velholdne venn i Meldal, Torleiv Spake og ba han fostre opp gutten.

Spake hadde store eiendommer og rettigheter i Meldal.

 

Dette var i brytningstiden mellom hedningtid og kristendom.

Torleiv Spake var hedning. Han var hordalending og flink med båter. Eirik fikk fra han var liten, god opplæring og ble etterhvert en god krigsstrateg og fikk nytte av båtkunnskapen.

Da Eirik var 12 år fikk han en 15 sesses-båt med mannskap i gave. Det var en båt med 15 årer på hver side, så man måtte være 30 mann for å ro båten.

Eirik reiste så til Agdenes med båten og mannskapet og la den ved siden av båten til Håkon jarl (faren).

Dette falt ikke i god jord. Håkon ble sint og truet Eirik med bank, da den plassen var forbeholdt svogeren til Håkon, Tiende Skofte.

Den ydmykelsen satt lenge i den unge Eirik, som neste år seilte nedover mørekysten og tok livet av Tiende Skofte.

Da falt han i kraftig unåde hos sin far og flyktet. Han ble tatt imot av danskekongen Harald Blåtann som så Eirik som en fremtidig alliert.

Eirik giftet seg med søstra til Svein Tjugeskjegg som ble konge senere, så alliansen ble befestet med ekteskapet.

 

Men på et vis ordnet det seg mellom Eirik og Håkon, for de dukket senere opp som allierte i et slag på Sunnmøre mot en vikingbande, Jomsvikingane som var beryktet for sin brutalitet og herjet langs norskekysten.

Det slaget vant ladejarlene hvor Eirik utmerket seg som en dyktig strateg. Enormt mange menneskeliv gikk tapt og “fjorden ble farget rød”. Mange båter ble også ødelagt i slaget.

 

Noen år går og ladejarlene har befestet sin posisjon i Helgeland og deler av Oppland og Vestnorge, det sies at det gikk helt ned til Agder.

 

Men så kom Olav Tryggvason som hadde vært i England og blitt kristen ved å la seg døpe.

Olav Trygvason hadde vært på tokt i England og skaffet seg rikdommer og utlovet belønning for hodet til Håkon jarl som var fienden. Det kulminerte med at hans trofaste venn Kark falt for fristelsen å kappe hodet av Håkon jarl, på tross av ordre om å la han leve, men merke ham med et sår over ansiktet. Olav Tryggvason tok da over landet som Håkon hadde rådd over.

Da ble det igjen så det “brann under bena” på Eirik  og han flykta til Sverige og søkte beskyttelse hos Olav Skottkonung.

Eirik, svenskekongen og danskekongen planla å utfordre Olav Tryggvason som hadde makta i Norge. Og i løpet av fire-fem år hadde de tre reist rundt på røvertokt for å skaffe rikdommer ved å plyndre østersjølandene. I år 1000 var de klar til å ta han.

Olav Tryggvason hadde vært med sitt store skip Ormen Lange i Nord-Tyskland. Ormen Lange var så stort at det var nesten umulig å borde det.

Eirik, svenskekongen og danskekongen la seg på lur, og ved Svolder gikk de til angrep.

I slaget ved Svolder beseiret de Ormen Lange, og Olav Tryggvason hoppa på havet og sank som en sten.

Eirik fikk sete på Lade etter å ha felt Olav Tryggvason og utviklet Steinkjer som sted for handel og utvikling.

Einar Tambarselve som var en fantastisk bueskytter ble spart på betingelse av at han gikk inn i mannskapet til Eirik Jarl.

Einar Tambarselve giftet seg senere og fikk store områder å herske over i Orkdalen og Skaun. På den tiden hersket Eirik Jarl over et stort område fra Helgeland til Agder.

Eirik Jarl kalte seg ikke konge, da han hersket på vegne av danskekongen. Men i praksis hadde han selv hånd om området i 14-15 år. De årene var det fred og fordragelighet. Det var også religionsfrihet og man kunne fritt være kristen, eller hedning.

 

I 1015 måtte Eirik Jarl dra med danskekongen Knut den mektige for å erobre England.

Mens han var borte skulle broren Svein styre, men Svein mistet da makta til Olav Haraldsson. Eirik returnerte aldri til Norge, men ble jarl i England og herska over et område i Nord-England.

Eirik ble over 60 år og døde i 1024 av blodtap da de skulle kurere en sykdom ved å skjære bort drøvelen.

I 1030 kom slaget på Stiklestad med innføring av kristendom. Meldal spilte da en stor rolle i kampen om makta.

 

Torleiv Spake var en ganske viktig historisk person.

Torleiv kunne gulatingsloven utenat. Man tror at han var med på revisjon av Gulatingsloven og han er nevnt i Islands historie i forbindelse med den islandske alltingslov.

Torleiv Spake var hedning i all sin tid. Olav Tryggvason likte ikke å ha en så mektig mann i Meldal som ikke var kristen, så han sendte noen for å ta livet av han. De klarte å gjøre han blind på ett øye, men han gikk aldri over til kristendommen.

Man vet ikke hvor mye Eirik Jarl dyrket sine kontakter i Meldal etter at han ble “stormann”, men Torleiv Spake fortsatte som mektig i Meldal.

 

På Lo hadde Torleiv Spake et stort område.

Han hadde også store områder i hele resten av Meldal. Folk måtte betale avgifter til Spake som var enehersker og hadde den største hæren. På den tiden måtte man hele tiden forsvare sin posisjon.

Det at han var lovkyndig gav han nok også en posisjon. Man regner med at Meldal den gang var omtrent like stort som i dag.

Eirik Jarl ble ansett som en human kriger som ga nåde til krigere som ble beseiret, og fikk dem over på sin side.

Den første ladejarlen var Harald Hårfagre (858 - 932), men etter Eirik og broren Svein, kom det ingen ladejarler.  

 

Man vet ikke mye om etterkommere av Eirik Jarl, men interessen for historien er stor, og man snakker om å få til et lokalt spel. De som har greie på det, hevder at Meldal bygdemuseum er en perfekt arena.

 

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug

Annonser


Medlemmer