www.meldal.no

Formålet med reisen er å levere maleriet til eierne av gården i Sunndal som er motiv på bildet. De ville også prøve å finne ut mer om Richards slekt som heter Meldal. Både hans far og farfar har vært i Meldal før ham.

“I Meldal skal vi besøge kirken, vor min tip6oldefar Sten Evensen var præst i 1657 og nogle år. Hans tipoldesøn Carsten Nicolai Meldal blev præst i DK og far til min farfars farmor.”

Det skrev Richard i meldingen før han og kona Anne ankom Meldal onsdag forrige uke.

Så ble det ble formidlet kontakt med Thor Aas som var sogneprest for Meldal fra 1977-2013. Thor er som mange vet et vandrende leksikon når det gjelder alt som har med Meldals kirkehistorie å gjøre, og stilte gladelig på kort varsel som guide for ekteparet.

Thor mener at det er stor sannsynlighet for at etterkommerne til Evensen har reist fra Meldal, da det var vanlig at man giftet seg innen sin stand på den tiden. Navnet Meldal ble tatt i bruk av de som bodde her, og dette har fulgt slekta videre. Sten Evensen var opphavet til en stor slekt med personer som hadde gjort en stor innsats, kunne Thor fortelle.  

 Richard Pade med alterkalken

Ingen vet hva Richard Pade føler i det han får overrakt alterkalken som hans tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar brukte som prest i Meldal kirke fra 1657-1680 (og som kapellan fra 1643-57).

Da han kom til Meldal, var håpet å kunne få se kirka innvendig. Men det å få treffe et menneske med slik kunnskap og attpåtil få holde i samme gjenstander som sin forfar, overgikk alle hans forventninger. Og tiden fløy avgårde mens Thor Aas øste av all sin kunnskap i over fire timer. 

Den nedre delen Alterkalken er original fra 1620-tallet og laget av en sølvsmed i Trondhjem. Selve koppen er fra 1700-tallet. Den ble oppbevart i stenalteret, og fikk noen skader i brannen, men Thor sendte den til restaurering. Alterkalken brukes fortsatt i nattverd i Meldal.

Motivet på dåpsfatet er Adam og Eva.

Man antar at det sto en stavkirke som ble revet da ny kirke skulle bygges i 1650. I tillegg til alterkalken er døpefonten de eneste gjenstandene som er bevart fra stavkirka. 

Thor fortalte at da kirka brant på 80-tallet, så han en ukjent mann som gikk inn i kirka som var full av røyk. Mannen kom litt etter ut bærende på hele døpefonten med dåpsfatet i. Det viste seg å være den nyinnflyttede doktor Eilif Moe som instinktivt hadde gått resolutt inn i den brennende kirka for å berge noe av inventaret. Da han snubla over døpefonten, tok han den med seg og gikk ut.

Richard Pade dveler lenge ved dåpefonten, og tenker på at hans tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar har døpt mange barn akkurat her og holdt i de samme gjenstandene.

Omvisning i sakristiet. Messehaglene regnes blant kirkens viktigste paramenter, tekstilene som brukes på liturgiske steder og under de kirkelige handlinger. Den brukes sammen med liturgisk drakt av den som forretter ved nattverd, og kan også brukes under altertjeneste  på høytidsdager.

Den hvite messehagelen er sydd i Norge av stoff som Thor Aas selv har kjøpt i Roma i Pavens skredderi. Den grønne er sydd på begynnelsen av 80-tallet. 

Denne vasen har følgende inskripsjon: "En erkendtlighed til hr Pastor E. C. Meldal R. D (R.D=Ridder af Danneborg iflg. Richard Pade) Fra menigheden i Allesø i 19. januar 1871". Den ble gitt i gave til kirken av Elsa Meldal som er datter av den siste presten i en lang prestegren. Han var sogneprest på Fyhn og fikk den i gave fra Fyhn menighet i 1980.

  “Tunet på Storfale”

Maleriet fikk Pade avlevert til eierne på Fale/Storfale som ble veldig glade for gaven, og kunne fortelle spennende historier om gården og hans farfar og fars besøk der.

Tekst og foto: Hilde Stina Elshaug